Pinsessene har roet seg litt ned naa etter alt stresset og har kommet tilbake i vanlig modus - som selvfoelgelig bestaar av alt for mye handling og alt for lite vanndrikking, noe som foerte til mindre solstikk i dag etter aa ha gaatt rundt i bazaarene. Pinsessene skammer seg litt over at de etter 2 maaneder i tropisk stroek ikke har laert seg aa drikke nok vann. Naa skal det sies at de kanskje var litt for opptatt av aa handle - Camilla fant til sin store lykke Blondegaten der hun kjoepte over 100 meter blonder til priser som ville faatt alle Pandurokunder til aa ta seg en tur til Mumbai. *glise*

Ellers klarte vi aa rote oss bort i det meget muslimske stroeket av markedet, med Pakistanske flagg hengende overalt, men vi forsvant fort derfra etter aa ha kommet frem til at med de naavaerende gnisningene mellom India og Pakistan var det kanskje ikke det lureste stedet aa vaere. Dessuten hadde vi paa oss singlet og merket at det var en daarlig ide aa bli noe saerlig lenger. Naa skal det sies at det forsaavidt gjaldt hele markedet - menn har det med aa ta seg visse friheten naar de smyger seg forbi, noe vi jobber veldig med aa unngaa. Men det er litt vanskelig aa unngaa mennesker som jobber intenst med aa "tilfeldigvis" bumpe borti deg. Vi gleder oss til Kina og dets kvinnesyn<3

En ting vi er litt triste for, er at vi ikke faar sagt farvel til chai-geiten , altsaa karene paa toget som selger te og breker. Naa som vi ikke skla til Calcutta gaar vi glipp av dette. Til gjengjeld faar vi besoek av tvilsomme guruer utenfor hotellet vaart hver morgen, gjerne trukket i en glitrende vogn med diverse flerfargete og malte kuer foran. Artig. I dag morges var det i tillegg en meget merkelig "pinne-lage-lyd-mann" som vi aldri helt forstod oss paa - men vi saa noen som gav ham penger. Jassaa, ja. Og det er jo masse vanlige geiter her (hvorfor er alle dyrene her i Mumbai saa mye stoerre enn alle andre steder?), for ikke aa snakke om alle kraakene og papegoyene utenfor rommet vaart som vekker oss hver morgen (vi er overbevist om at kraakene som setter seg paa vinduskarmen vaar bare er ute etter skattene vaare og har gjemt dem godt vekk). Lyd er det aldri for lite av i India.

Pinsessene finner det meget fascinerende at til tross for at Mumbai er det dyreste stedet vi har bodd paa til naa, saa har vi ikke brukt en krone fra budsjettet paa accomodation. Foerst fikk vi penger av den gode samaritan, saa tjente vi penger paa aa spille i Bollywoodfilm og saa refunderer vi togbillettene vaare og faar igjen penger for det. Merkelig hvordan ting alltid ordner seg. Vi har tilogmed faatt flere tilbud om pengetjening; foerst enda en film som vi maatte si nei takk til (til den stakkars mannens store fortvilelse, han hadde tydeligvis funnet den perfekte rollebesetningen), og saa som vertinner for en museumsfest (we need two beautiful white girls to welcome the guests)^^. Her er det inntjeningsmuligheter i fleng!

Men naa er vi paa vei ut, vi drar i overimorgen til Matheran og blir der til flyet vaart tar oss ut av India.