Munnar - himmelriket paa jord

Og saa dro pinsessene inn i te-land, landet der britene fikk sin foerste te fra og som fremdeles lager teen som dere drikker der hjemme naar dere drikker Earl Greyen deres. Foerst var vi innom et elefantreservat med de skjoenneste smaa elefantbabyene. Vi fikk vaere med aa bade dem og skrubbe dem, en helt utrolig opplevelse. Elefanten vaar begynte aa leke med oss med snabelen sin (som er hel ufattelig sterk) og vi hadde det kjempemorsomt! Og man sier jo heller ikke nei takk til aa se elefanbading i soloppgang - det er noe alle burde se en eller annen gang i loepet av livet.

Vi dro videre, innover i fjellene, mot byen Munnan. Landskapet rundt oss ble brattere og groennere, og veien tok haarnaalssvinger som ville faatt de norkse veiene til aa roedme over sine "haarnaalssvinger". Sinnsykt. Og etterhvert kjoerte vi inn mot te-plantasjene, som rett og slett var aasside etter aasside dekket av te-busker som laa som et lag over jorda og fikk hele omraadet til aa se ut som en stor, groenn blomkaal. Synet tok pusten fra oss, noe saa utrolig vakkert. Ord kan umulig beskrive skjoennheten i Munnarfjellene. Saa groenne, vi har ikke saa groenne groennfarger i Norge, saa ville, saa bratte og saa trolske. Og med roede kommunistflagg vaiende i vinden, kan det vel strengt tatt ikke bli bedre. Vi kjoerte oppover fjellene, saa ned og utover fantastiske daler mens fjellene gradvis forsvant bak taaken i horisonten. Magisk.

Motellet vi ankom og skulle tilbringe natten paa laa i en aasside med den flotteste utsikten dere noen sinne kan tenke dere - taakefjell paa taakefjell, groent, frodig og fantastisk vakkert. Vi spiste lunsj med denne utsikten foer vi dro til det store te-museet. Her laerte vi utrolig mye! For eksempel at te-plantasjene her er co-op, eid av arbeiderene, med gratis lege og skole og barnehager for alle som jobber her. Vi laerte ogsaa at groenn, svart og hvit te kommer fra samme plante, det er bare etterbehandlingen post-plukk som er forskjellig. Man laerer saa lenge man lever.

Vi dro til et utkikkspunkt for aa se solnedgangen, og etter den hadde lagt seg og taaken og moerket begynte aa senke seg over te-planter og fjellaper, dro vi tilbake til motellet og spiste middag. Vi og vaar Kanadiske reisekamerat Andrew (26) (som til tross for sitt korte liv har klart aa jobbe mot korrpupsjon i Afrika, vaert med aa proeve aa loese Palestinakonflikten og naa er en av g8-raadgiverne. Coool/totally not cool, depending on the eyes.)fikk bestilt kald oel fra landsbyen og fant ut at den beste maaten aa tilbringe natten paa var aa diskutere politikk, religion, meningen med livet og verden i dag. Og se paa kjempeedderkoppene og kakkerlakkene og flaggermusene som suste rundt. Kuult.

Neste morgen stod vi (i hvert fall Camilla) tidlig opp, og fikk med seg den mest magiske opplevelsen noensinne - soloppgang i taakefjelllene. Fjellene var rosa, det var helt stille, men stillheten ble med ett brutt av den vakreste tempelsang noensinne fra tempelet nede i dalen, krystallklart gjengitt av fjellene rundt. Ord strekker ikke til.

Etter frokost dro vi innover i fjellene og saa dammene som gir omraadet rundt elektrisitet, og tok en rotur paa en av disse (vi slo Andrew i roing, til tross for at han hadde rodd lag-roing foer. Go vikingblod!). Etterpaa dro vi til enda et elefantreservat der vi fikk ri paa en elefant, uten aa sitte i kurv, bare paa en plast pute med et lite haantak aa holde seg fast i. Det er en helt ubeskrivelig foelelse aa kunne kjenne hver eneste lille muskelbevegelse for hvert skritt elefanten tok, og vi kjoepte selvfoelgelig litt ananas og stas som elefanten fikk ved endt tur. Nyydelige dyr!

Dro til en krydderhage etterpaa og fikk forklart alt om alle plantene rundt i omraadet. Utrolig laererikt (hvitt pepper og svart pepper er det samme, bare etterbahndlingen er forskjellig) og spennende. Guiden vaar fanget en gigantisk siriss-liknende ting som lagde en helt sinnsykt hoey lyd som fikk hele skogen til aa hoeres ut som et jernverk. Kult! Saa ville orkideer, bananer (som om vi ikke har settdet OVERALT her nede fra foer, but still), var med aa befrukte vaniljeplanten, fikk smake fersk kanel og kardemomme (det smakte bolledeig!)og lukte paa kakaopulver. Mmm, sjokolaaaaade!

Saa var det langst farlige veier, i solskinn og regn (ja faktisk, en liten skur, nr to siden ankomst i India), med englevakt (to veldig nestenulykker, men forstaaelig - sjaafoeren vaar, som bare er turistsjaafoer halve aaret og bussjaafoer den andre halvdelen fortalte at bussjaafoerer har 13-timers arbeidsdager. Trygt.) og forbi skogbranner (det var altsaa ikke bare oppspinn - vi kjoerte rett forbi flammehavet). Etter to dager i solskinn og fjellluft var det to knaesj rosa og lykkelige pinsesser som sovner momentant i de myke sengene sine da de kom tilbake til Kochi.

Hvis dere noensinne skal til India - ikke gaa glipp av Munnar. Virkelig.

Naa har de to pinsessene to dager igjen i Kochi som skal brukes paa aa loke rundt i gamlebyen og spise fisk, og aa lokalisere et sted som selger vannpipetobakk som tydeligvis er veldig mangelvare her. Great. Saa er det videre til Arambol og strand go tette chillninge - og 20-aarsfeiring! Weeee!