Mot Bollywoods skitthoel. Neida, vi gleder oss ... Uhmf.

Da dro vi fra Arambol. De to siste ukene har vaert utrolig deilige og avslappende. Det er fascinerende hvordan det er slik at dess mindre man har aa gjoere, dess mindre tid faar man til aa gjoere det man allikevel maa. Vi klarte da allikevel aa kjoepe litt saker og ting, vaar favoritt var singletter, vi trenger ikke, i foelge guideboka, aa dekke skuldrene i Kina. YAAAH! Ogsaa sendte vi hjem saker og ting for tredje gang i India, denne gangen klarte Camilla (med god hjelp av bursdaggaven fra cathrine) aa sende hjem 9 kg. Kremt. Allikevel forundrer det oss at sekkene vaare alltid blir tyngre etter vi har sendt hjem noe. den vitenskapelige forklaringen paa dette er uviss, men mulig at det har noe med treasure aa gjoere. Sukk.

Vi er naa paa vei til Mumbai. Vi har funnet ut at indiske busser foelger fractal-regelen vi laerte av en fyr i Arambol - nemlig at hvis du zoomer inn, saa er det alltid mer plass, for det lille utsnittet er likt helheten. Konklusjon - en indisk buss blir aldri for full til aa ta ombord flere mennesker - man maa bare finne mer kreative maater aa stable dem paa. Vi kom oss da frem til Panjim, halvdoeve, det skal sies, og her maa vi vente i ni timer paa at bussen vaar til Mumbai drar. Da blir det tid til aa filosofere.

Pinsessene har lest om Kina og funnet ut at man AKKURAT kan klare seg paa 300 kroner dagen, altsaa vaart busjett. Vi har jo levd som dronninger i India, saa naa er det vel paa tide aa bli backpackere igjen. Sovesal, here we come. Blir kanskje ikke raad til aa kjoepe like mye soelv og glitter i Kina, det er pinsessene triste for. Men vi skal da i hvert fall ha litt perler! Man er ikke ekte pirat uten perler, liksom. Det dumme med aa kjoepe slike verdifulle ting er at vi da ikke kan sende dem hjem og de blir doedvekt i sekken. Mulig forklaring paa sekkproblemet, men virkelig - hvordan kan sekken bli tyngre etter aa ha fjernet 9 kg? Utenfor vaar fatteevne.

Ellers har vi funnet ut at vi kommer til aa ha oeresus i et halvt aar etter at vi kommer hjem, vi merker det allerede naar vi putter i oereproppene for aa sove. Det er fryktelig mye lyd i India. Naa har jo Arambol vaert velsignet stille, men Mumbai ... Huff. Heldigvis skal vi stikke til en hillstation, Matheran, rett utenfor mumbai mens vi venter paa at visumet skal ordne seg. Der skal vi leie hester og ri inn i skogen (dette en bursdagsgave fra mamman og pappan til Cathirne, tusen takk! :))!

Skal proeve aa legge ut bilder, litt vanskelig aa finne de beste, men dere faar i vhert fall en smakebit:)