En bussedag, en bussedag!

Ja, saa var det endelig duket for den store dagen - Camillas 20-aarsdag! Hurra! Camilla hadde faktisk klart aa bli syk dagen foer - og ligget slapp og halvdoed paa senga mens CAthrine tvang henne til aa bli med ut og spise. Men da den store dagen grynet, var Camilla paa forunderlig vis blitt frisk som en fisk, klar til aa bli vekket av Cathrine som hadde stelt i stand et gigantisk fruktfat med hjelp av vaar gode venn og kelner, nepalske Raj. Han hadde ogsaa laget bursdagskort, og vi har konkludert med at nepalsk skriftspraak er noe av det fineste som fins. Camilla fikk selvfoelgelig gave ogsaa, en uberkul bronsjestatue av Shiva dansende i en ildring, som alle dere der hjemme kan faa lov til aa sikle paa naar den kommer paa plass paa hybelen.

Etter aa ha spist oss kvalm-mette paa alskens deilig, solmoden frukt, dro vi ned til stranden og tok et deilig morgenbad og bakset i boelgene som var veldgi oppsatt paa aa gi Camilla bursdagsklemmer. Utrolig goey aa leke i boelgene, men man faar respekt for dem naar man innser at hvis man sikter litt feil naar boelgen kommer, saa kan man lett brekke en arm. Vi siktet ikke feil. Etter badet var det videre til del to av bursdagsgaven, nemlig en herlig Ayurvedisk massasjesession der vi ble innoljet og knadd etter alle kunstens regler. Har aldri hatt mykere hud! Digg!

Tilbake paa hoetllet slappet vi av, Camilla fikk bursdagstelefoner fra sine kjaere og snart var det middagstid. Vi spiste ravioli, namme! Og saa fikk Camilla klatret i kokospalmen sin, en Cathrine hadde sett ut og bestemt. Den kokosnoetten smakte godt! Vi tok et kveldsbad i den fantastisk vakre solnedgangen, og etter en superbursdagsdrink laget av Raj med frukt og pynt og det hele, tok pinsessene kvelden - bedre aa ta det litt rolig etter man har vaert syk enn aa fortsette aa vaere syk i to uker til, liksom.

Camilla hadde en superfin bursdag og vil takke for alle bursdagshilsener og -gaver hun har faatt:)

I dag har vi vaert inne i jungelen, pa leting etter det store hippietreet. Dette Banyantreet er det stedet inne i jungelen der alle hippiene sitter og roeyker og filosoferer, saa derre maatte vi jo se. Etter rimelig mye sosing rundt i jungelen fant vi til slutt frem, og ble innvitert av eneboeren som bodde der til aa slaa oss ned under det helt fantastisk store og vakre treet. Der satt vi, for det meste i stillhet, og hoerte paa fuglesang og saa paa kuene som gresset mens de andre rudnt oss - gresset. Treet var helt utrolig - saa stort og fullt av lianer og boenneflagg og blader at man foelte man satt i en helt annen verden. Karen som bodde der, en 57 aar gammel yogi som viste de utroligste yogaposisjoner til alle interesserte, var mer enn villig til aa dele sin gave. En frivillig fikk dermed ryggen sin knukket opp (og var veldig fornoeyd og avlsappet etterpaa) og knadd paa. Pinsessene var skeptiske og har ikke tenkt til aa overlate sin ryggskjebne til en tilfeldig person som bor inne i jungelen under et tre og roeyker hasj hele dagen. Skeptiske.

Da vi innsaa at vi begynte aa bli dehydrerte og fant ut at det aa drikke elvevannet muligens ikek var verdens beste ide, dro vi tilbake, forfulgt av vakre sommerfugler og svaere biller. Saa kjopte vi vann og brukte masse penger paa enda mer treasure. We're pirates for sure. Damnit. This has got to stop, ellers maa vi shanghaie en baat fra Shanghai. Haha. Vittig.

Snart forlater vi Goa og setter kursen for Mumbai. Forhaapentligvis gaar visumsaken i boks og da er vi snart i Kina - under en maaned til!

1 comment:

  1. Gratumelerer med dagen Camilla =) Virker som dere har det ypperlig i Indien. Det er nesten så man blir litt misunnelig. Jeg vil også ha et filosofi-tre!

    Nå var jeg flink og kommenterte (:

    ReplyDelete