Da tiden var kommet for aa si farvel til Manisha og familien, ble det med en taare i oeyekroken. Aldri har vi blitt tatt imot med saa aapne armer, bragt rett inn i familiens kjerne og foelt oss saa velkomne. Vi ble kalt deres norske doetre og forsikret om at hvis det var noe som helst, NOE som helst, saa var det bare aa ringe. For, som faren sa da Camilla paapekte at de da virkelig bortskjemte de ta pinsessene: "det gaar ikke an aa skjemme bort sine egne barn". Snufs. We will be back.
Tidlig neste morgen stod vi opp og dro ned paa togstasjonen med de verste forventninger. Utrolig nok var toget bare en halvtime forsinket (serrrrrr???) og vi kom oss uskadde og ukrafset paa. Det vi ikke hadde regner med, derimot, var at rotter ikke alltid er det verste som kan krafse. Etter mange mystiske stikk innsaa Cathrine at hennes seng var full av lopper som fant hennes blodtype meget tiltalende (over 20 bitt paa bena. Det kloer ...). Vi kastet ut vaare utdelte laken og tepper og bitingen avtok. Litt i hvert fall. Takk Pink Floyd for at vi hadde med masse Xylocain!
Togturen tok oss gjennom flotte landskap. Og som navnet, Gurudjev Supahpowah (ja, den het faktisk det!) Express tilsier, saa gikk det rimelig fort. Pinsessene fikk allikevel god til til aa filosofere paa veien (Camilla, om alle folkene som bare setter seg ned og baesjer i veikanten: "Hvis jeg ikke hadde hatt en do, ville jeg i hvert fall ikke ha satt meg ned paa et random sted i veikanten, jeg ville ha samlet all baesjen paa ett sted." Tror dette var en av Cathrines lengste og mest intense latterkramper noensinne), lage dikt (Camillas dodikt: Paa offentlig do/ harru paa sko) og undring over priser paa doruller(her koster en dorull 7 kroner. Det er da nesten dyrere enn i norge? Ville satt pris paa om noen kunne informere om stykkpris paa baade billigdorull og luksusdorull).
Vi sov en god natts soevn, bare avbrutt av en muslimsk mann som kom paa toget midt paa natten og fant ut at dette var et utmerket tidspunkt til hoeylydt gudstilbedelse. Til gjengjeld delte den samme mannen broderlig frokosten sin med Camilla over en meget interessant samtale om Gud og meningen med livet. Cathrine sov over denne 3 timers diskusjonen og gikk dermed glipp av de store svarene, men sier at det kanskje var like greit. Egentlig er vel begge pinsessene enige i det ("HVA??? Tror du ikke paa Gud???"). Ahmad gav i hvert fall sitt nummer til Camilla og sa at hvis hun noensinne skulle til Salem (ja, alle Gode og Onde Dager-fan, det er en by her som heter Salem!) saa MAATTE hun komme innom paa te. Yey!
Resten av togturen gikk med paa aa se ut av vinduet, identifiesere palmetraer (hvor mange forskjellige typer finnes det? Vi gav vel opp etter et halvt dusin. Vi er late), lure paa hvordan i huleste Oxyrich vann paa flaske kan inneholde "300% mer oksygen enn vanlig vann - patented process" (mail har blitt sendt til vaart store haap, Petter. Haaper paa oppklarende svar), og hoere paa ungen ved siden av som skrek og baeljet noe verre. Bortskjemte lille ^$*@^*. Begge pinsessene er meget fornoeyde med at deres foreldre aldri gav dem alt de pekte paa. Vi drakk masse chai (te, for all edere uinvidde - saa hvis noen proever aa selge dere chai-te, saa kan dere bare le) som vi kjoepte av chai-wallaene. Disse gaar gjennom toget med chaiboetta si og roper "Chai, chai" paa en maate som hoeres helt FULLSTENDIG identisk ut med lyden en geit lager. Vi faar latterkrampe hver gang de kommer, for vi hoerer lyden lenge foer vi kan identifisere ordet.
Vi bestemte oss for aa ikke gaa av paa den originalt planlagte avstigninsplassen, Thrivananthapuram, men heller hoppe av i Kochi som vi uansett skulle til. Vi gikk av toget 7 om kvelden, og ble moett av avslappet stemning og ingen tvilsomme skumle menn. Vi liker Kerala! Saa praiet vi en tuk-tuk for aa ta oss til motellet vi faktisk hadde reservert plass paa (Wow - planlegging. Riktignok en time i forveien, but nonetheless!).
Hvis det noen gang i livene vaare har vaert et oeyeblikk vi trodde vi skulle doe, saa maa det ha vaert den tuk-tuk-turen. Turen til Mughal Sarai var ingenting i forhold! Det var saa skummelt at vi faktisk glemte aa puste til vi ble svimle og dermed innsaa at det kanskje var en god ide aa trekke inn litt luft i lungene. Vi endte opp med aa sitte og le hysterisk i baksetet fordi det da i hvert fall var bedre enn aa graate. Heldigvis passet Pink Floyd paa oss og vi kom trygt frem - og venter i hvert fall en dag med aa kjoere tuk-tuk igjen.
Vi fikk rommet - og hvilket rom! Det flotteste hittil, stort, skinnende rent (til og med rene vegger! Og nesten rene lakener!), med smakfullt bad, store vinduer, egen sitteplass, skrivebord, og, noe som hoestet hoeye gledeshvin fra pinsessene, MYKE senger! Hittill har vi ligget paa planker med tepper oppaa: her var det ordentlige myke MADRASSER! Vi lever som ordentlige Pinsesser! Vi slo ut haaret og bestilte kald oel, fyrte opp vannpipa og koste oss med indiske saapeserier paa TV-EN (!!!) vaar. Saa bestilte vi scampi fra et take-away sted og fikk levert paa doeren. Ah, perfection.
I dag har vi gaatt rundt i byen Kochi, som er en utrolig koselig by. Det gaar flere minutter mellom hver gang noen roper "herro maddammm, excuse me madddamm!", ingen maser, mennene har blikket sitt i riktig vinkel og det er superchill vaer og palmetraer overalt. Vi er superhappy! Vi spiste bananpannekaker til frokost med mangoshake og limejuice og skal naa en tur ned til havna og titte - Camilla innser at hun har blitt smittet av sin far med gaa-rundt-og-titte-paa-baater-i-marinaen-basilusken. In other news kommer Cathrine nok snart til aa bli lei av at Camilla annethvert minutt lesser av seg kommentaren "aah, dette minner meg om jordomseilingen!". Oppfoelger kommer.
Vi har det supert her og har endelig kommet til et sted som er avlasppet og koselig og trygt. Dette er ikke Pahar Ganj i Dehli, for aa si det saann ... Til og med kuene ser mer lykkelige ut her, Camilla saa en ku med et horn malt roedt og ett blaatt - kult. Vi fryder oss og kan ikke faa satt ord paa hvor supert Kerala er. Hvis noen av dere skal til India - dra hit!
Åh, hvordan Oxyrich vann på flaske kan inneholde 300% mer oksygen enn vanlig vann funderte jeg også på! Og dere er vel enige i at det er noen fantastisk festlige bilder av mennesker Oxyrich bruker i reklamene sine? Forresten veldig spennende å lese bloggen deres:D
ReplyDelete