Jodphur og veien til Udaipur

Heisann alle sammen! Saa koselig aa hoere fra dere! Hoeres ut som om Norge er rene actionfilmen, haha. Litt oppdateringer:

Vi tok en dag til i Jodphur. Vi begynte, etter vaar faste frokostspising (med veldig skuffende forkost, ikke fikk vi indisk og arme riddere er tydeligvis ikk edet samme syd for ekvator. Gawd.), med aa gaa innover i byen, vi maatte jo finne ut hvorfor den ble kalt Den Blaa. Det var en utrolig koselig by. Vi kom inn i boligstroek med bare hyggelige, smilende menensker, forbi markeder med folk som ikke maste og overalt var det bare kos egentlig. Noen av husene var blaamalte, men ikke mange. Vi endte opp med aa kjoepe hver vaar sari i de fargerike Rajasthanfargene, Cathrines roed og groenn, Camillas rosa og blaa. Vi fikk til og med skreddersykk the undergarments, yey! Anyways, til slutt kom vi litt innover mot midten av gamlebyen, og bestemte oss for aa ta en tuktuk (hvordan forklare for de uinvidde? Motorsykkelpaahengsmotorholderpaaaafallefrahverandredrosje?) opp til det beroemte fortet. Som sagt saa gjort. Vi gikk det siste stykket oppover i fortet som er omgjort til et museum i dag, og rundt en sving og ut paa en kant fikk vi plutselig utsyn over hele byen. Da skjoente vi hvorfor den hadde faatt navnet sitt. Hele den fantastiske byen under oss var blaamalt, men ofte bare takene eller andreetasjen, saa det var ikke rart vi ikke hadde sett det fra bakken. Det sies at det begynte med at den hoeyeste kasten, brahminene, blandet Indigo i husmalingen for aa holde insekt ute, men saa ble det mer allment, og naa er neste hele byen blaa. Et vakkert syn.

Etterpaa dro vi til et gammelt tempel/gravplassomraade der vi ble heftig beglodd av de lokale, muligens for vaare indiske og halvindiske outfits. De smilte da i hvert fall, saa da faar det vaere greit :D Glor vi like mye paa turister i Norge?

Saa satte vi kursen for Udaipur, visstnok Indias vakreste og mest romantiske by. Foreloepig har vi bare sett groenske og soeppel i den visstnok veldig skjoenne innsjoen, men vi faar gi det litt tid og gaa litt rundt, kanskje vi ogsaa blir bergtatt.

Paa veien til byen stoppet vi paa et tempel vi ikke helt vet hva heter, men sjaafoerene vaar sa det var veldig gammelt, og det var helt utrolig flott! Det var laget av marmor og hadde de flotteste utskjaeringer, og vi ble velsignet av en prest derinne, selvfoelgelig mot at vi gav en liten donasjon til tempelet. Her var det vakter overalt, for det var ulovlig aaa ta bilder av buddhastatuene. De hadde floeyter, saa det ble blaast hver gang noen naermet seg med linsen. Vi ble heldigvis ikek blaast altfor mye paa, i hvert fall ikke etter vi skjoente hva det ikke var lov aa ta bilder av.

India er et helt fantastisk land, men trolig ikke landet en foerst skal reise til om en aldri har reist foer. Forskjellene fra Norge er enorme. Det er for det foerste lyd OVERALT, det er aldri stille, bortsett fra i oerkenen (kun avbrutt av litt kamelsnoefting). Det er et salig trafikkaos, trafikkregler foelges ikke, det tok en god stund foer Camilla innsaa at det var venstrekjoering, for de kjoerer like mye paa begge sider, og det er kuer OVERALT! Tror alle egentlig er ganske lei alle kuene. De ble jo gjort hellige for ca 100 siden paa grunn av en hungersnoed i India, og man trengte melk og silkt. Siden har de bare blitt en pest og en plage, ingen kan drepe dem og man risikerer aa bli drept selv hvis man ved et uhell kjoerer paa dem. De, paa sin side, bryr seg ikke det doeyt om all tutingen og hoingen, men staar stille og bedagelig til de finner det for godt aa flytte paa seg. Og vi, vi venter.

Maten her er interessant. I dag var foerste gang vi spiste kjoett siden vi kom hit, og det det vr bare kylling. Vi kommer sikkert ikke til aa rulle inn i Kina, for foreloepig toer vi ikke smake pa alle de frityrstekte godsakeene paa gatehjoernene. Snaaaart. Maa bare bli litt mer vant til bakteriefloraen. Begge to har vaert ganske slappe de siste dagene, og litt syke, men er paa bedringens vei naa. Det er utrolig varmt her, og vi maa passe veldig paa aa drikke nok vann. Savner norsk kranvann. Gjoer klar en flaske til flyplassen!

Ellers maa man krangle seg til det meste her, for ingen vil ta oss med til steder som ikke betaler dem comission, altsaa litt ekstra for at de tok oss med. Man maa bare vaere litt streng, saa ordner det seg, og vi kan faktisk vaere litt strenge! Mot andre i hvert fall. Vaart loefte om aa ikke kjoepe noe foer vi kom tilbak til Dehli og kunne sende hjem, har gaatt rett i vasken. Sekkene vaare er TUNGE, saa snart faar vi vel sende noe vekk. Hva skal vi med to ulltepper og to sarier hver, liksom? Haaploese, er vi!

Grunnen er kanskje at det er saa sinnsykt billig her. Vi holder oss fint paa budsjettet vaart, hotell betaler vi 60 kroner, altsaa 30 kroner per pers per natt AT MOST. Mat er rundt 50 kroner dagen og resten blir soergelig nok for ryggene vaare brukt paa fine basaargreier. Heldigvis har vi kjoept tigerbalsammassasjeolje, saa vi skal nok overleve. Saa ogsaa at det var en massoer rett nedenfor motellet, fristende.

Nye oppdateringer kommer snart! Send oss gjerne mail og kommenter her, kjempegoey aa hoere hva som skjer hjemme. Mia og Marianne, Jonas og Geir, tenker paa dere hele tiden<3