Varanasi

Vi hadde egentlig gruet oss veldig til denne byen. En skitten by, full av soeppel, likrester og bakterievann, en by vi trodde ville bli en mer braakete og masete og elvete versjon av Delhi. Slik ble det ikke.

Vi sjekket inn paa et koselig familiemotell i et flott stroek (Mulig aa vaere utenfor paa kveldstid, men vi dropper det allikevel altsaa), gikk litt rundt i gatene som var vidunderlig rene, til tross for alle de GIGANTISKE kuene som lever godt her (for en halvtime siden saa vi en som makelig forsynte seg av en stakkars selgers drueklaser - lite populaert). Det er ingen som maser her, det er faktisk det mest avslappede stedet vi har vaert til naa. Vi fant et lite bakeri med europeiske boller (yey!) og nachos, som spesielt Camilla har cravet etter siden vi forlot Norge. Hurrah!

I gaar bare gikk vi rundt i byen, farget haaret (vi er saa fine naa atte!) og kjoepte bananer (nam! ordentlige, solmodne, deilige bananer!). Vi innroemmer i skam at vi spiste lasagne til middag og dermed kapitulerte for vaar egen regel om kun lokal mat. Mulig at den doede da vi kjoepte Pringlesen. Huff. I dag er det back to indisk, altsaa!

Paa motellet vaart er den soeteste lille hundevalpen paa en maaned som vi har forelsket oss helt i, og motellet er bygget rundt et slags tempel, gammelt, som bare stikker opp midt inne i. Har sett det mange andre steder her i Varanasi, det virker som om byen bar ble bygget rundt og ikke oppaa alle helligdommene. Kult!

I dag morges stod vi opp tidlig, vi skulle nemlig ta en baattur paa Ganges og se soloppgangen her paa verdens helligste elv. Det var helt utrolig. Elven var mye renere enn vi trodde, selv om det floet soeppel rundt var det (foreloepig i hvert fall) ingen kroppsdeler eller likrester flytende rundt. Yes! Ikke det at vi har tenkt aa hoppe uti med det foerste - som guideboka vaar sier: drit i kloakken og likrestene som flyter rundt - det er tungmetallene du skal bekymre deg for. Vi holdt oss i baaten.

Baatmannen vaar var en utrolig kul gammel mann som forkarte oss alt mulig om dagliglivet rundt elva. Vi saa vaskemenn som vasket lakener ("from hotels and hospitals" - enda flere fine bakterier ned i elva) og hang dem til toerk, mennesker som badet i det "rensende" vannet, et utall guruer i gullkapper (eller "cheating holy men" som baatmannen kalte dem) og Ganges' supermarket, nemlig baater med alt fra postkort og smykker til kopper til det hellige vannet og blomster og lys til aa sette nedpaa. Som vaar forrige sjaafoer ville kalt dem: money-money people. Vi kjoepte vaare blomsterlys fra en liten gutt paa stranden, og sendte dem ut i det hellige vannet og haapet paa velsignelse. Time will tell.

Etterpaa tok vi en tur langs Ghatene, altsaa badeplassene langs elva for aa se det hele ovenfra. Vi stoette paa et utall munker og guruer, spesielt en var utrolig skummel, med svarte klaer, hvitmalt i ansiktet, laange rastafletter og hodeskallekjede rundt halsen. Ville ikke likt aa bli forbannet av ham, nei. Egentlig saa hele omraadet ut som en scene fra Monty Python-filmen Life Of Brian. Utrolig goey, fargerikt og religioest sinnsykt.

Ellers fikk vi ogsaa se et av stedene de doede brennes her. Varanasi er jo, for indere, the place to die, paa grunn av helligheten. Saa de kremeres, men ikke alle familier har raad til aa kjoepe nok ved til at hele kroppen blir brent, hence the floating body parts. Alt gaar naa uansett i elva. Mens vi var der var det bare en kremering ongoing, men det var visstnok en rolig del av dagen.

Ellers har vi faat frukt-dilla og kjoeper bananer og appelsiner og alt med skall i fleng. Kanskje vi skal proeve aa laeg juice etterpaa, nam! Andre ting vi har faatt gjort er aa sette i system den urolig systemloese trafikken her. VI har nemlig laget et trafikkhierarki for aa se hvordna man staar om en ulykke inntreffer. Here goes:

Nederst paa lista er fotgjengerne. I stad da vi satt paa en sykkeldrosje var vi saaaaa naere aa meie ned en stakkars feiedame. Syklene er skarpe og farlige og kommer neste paa lista. Over dem har vi rickshawene, sykkeldrosjene som vi ofte kjoerer (vaar siste rickshawsjaafoer ble kalt Mad Man av forbipasserende), og lenger oppe er Auto-rickshawene eller tuk-tukene: de klarer seg lett. Saa kommer jo selvfoelgelig bilene, og deretter de store, tunge traktorene. Disse blir slaatt av trailerne, som vi desverre har sett bevis paa. Busser er ogsaa under trailer. Men en ting trumfer alle disse: nemlig kua.

Kua er for det foerste stor og skummel, og til og med en bil kan slite i moete med ett av disse (spesielt Varanasi-) fleskebergene. Men om kua taper kampen, taper den som drepte kua enda mer. Om du dreper en ku i India, ulykke eller ei, er du nesten garantert aa bli banket til doede av rasende folkemasser. Mhm. Vi proever aa holde oss unna kuene. De er dessuten helt ufattelig svaere her, har aldri noensinne sett saa store kuer i hele vaare liv. Gawd.

Ellers er det hoener i bur overalt her, i de fine slakterbutikkene. Henger ogsaa litt uspesifiserte dyr her, men uten hud og haar er det litt vrient aa finne ut hva de var. Vi holder oss til godkjente Rough Guide-restauranter. Rough guide er bibelen vaar og vi hadde vaert hjelpesloese uten<3

Haaper alle har det bra der hjemme! Setter alltid pris paa artige kommentarer^^ Naa skal vi ut i sol og varme igjen og bruke svimlende 15 kroner paa lunsj. Namnam!

3 comments:

  1. Men dere kan klappe kuene sant? Hvis ikke synes jeg litt synd på kuene.. litt kos trenger alle!
    Stå på med de fine innleggene, jeg sitter og humrer hver dag, dere er lyspunkt i natten! :D

    Jeg er nesten redd dere må sette på svart-hvitt filter på bildene så vi ikke blir helt fargeblind når vi får se bildene.

    Håkon

    ReplyDelete
  2. Hvis kuene er dorske, dovne og overlegne, og helst uten horn..., så skal vel selv jeg klare å overleve India?????
    For det høres, og er helt sikkert, et eventyr fra virkeligheten!

    Mamma mø

    Sikker på at kuene ikke er sinna, da???

    ReplyDelete
  3. Kuer er årligte dyr. Gratis melk til dere da.
    Klem Mona

    ReplyDelete