Hei alle sammen der hjemme i minus 15 grader! Naa sitter vi i byen Jodphur, den blaa byen. De foerste fem dagene her i India har vaert helt utrolige!
Vi landet paa flyplassen sent paa kvelden og tok en drosje inn til sentrum. Etter mye kjoering gjennom tvilsomme omraader, stopp paa tvilsomme bensinstasjoner og mye tuting paa kuer kom vi da frem til motellet vaart, selv om det viste seg i ettertid at det var feil motell vi hadde sjekket inn paa. Vi sovnet til lyden av hundeslosskamper paa gaten.
Dagen etter stod vi opp klokka sju om morgenen (ja, faktisk!) og tok oss en spasertur for aa finne frokost. Det vi fant var en hjelpsom inder som tok oss et sted der vi spiste oss mette for 7 kroner, for siden aa invitere oss til sin fantastike butikk. Haha, den har vi aldri hoert foer. Senere dro vi til et turistkontor og endte opp med aa leie en bil for aa reise rundt i Rajastan, som ikke er levelig senere mot sommeren (optil 45 grader). Da slipper vi sene kvelder paa togstasjoner og i bakgater, hurra!
Senere den dagen dro vi til det gamle markedet og tok en ellevill tur med en sykkeldrosje gjennom de trange bakgatene. Det er helt utrolig at trafikken fungerer her! Vi var sikre paa at vi skulle kraesje annethvert sekund, men vi overlevde da og endte selvfoelgelig opp med aa bli omringet av andre sykkelsjaafoerer naar vi ikke ville betale tiobbel pris. Heldigvis kom vi oss una bare med aa betale femdobbel pris. 7 og en halv krone for en times fantastisk opplevelse er vel levelig.
Resten av dagen gikk med tli desperat jakt paa vannpipe som ikke er saa vanlig her allikevel. Vi fant det til slutt, og var inne paa hotellromet foer moerket falt. Der satt vi og hoerte paa lytder utenfra, moeing, tuting, eksotisk musikk, menneskesnakk og hundebjeff maa man bare bli vant til saa fort som mulig.
Etter to dager dro vi, med vaar leide bil, med retning Rajastan. Foerste by vi skulle til var Bikaner, og selv om det visstnok bare skulle ta 6 timer i bil, var turen over 11 timer lang. Med bare tre dopauser! HEldgvis var utsikten fenomenal. Etterhvert som vi kjoerte ble landskapet toerrere og toerrere, og kvinnenes sarier mer og mer fargerike. Rosa, limegroenn og oransj er helt vanlige klesfarger her, og en fantastisk kontrast til det grelle oerkenlandskapet. Og en annen fargerikskapning var det ogsaa her: ville paafugler! Camilla hadde egentlig ikke tenkt paa at disse fantes andre steder enn i dyreparker og palasser og er veldig fascinert.
Etter en fantastisk solnedgang (det saa virklig ut som om Gud saa ned paa oss) og litt nattekjoering kom vi frem og fant det lille motellet vi skulle til, drevet av en urtolig soet familie. Her var det nydelig, helt annerledes enn i Dehli! Vi forelsket oss i rommet vaart og bestemte oss for aa bli en dag til, og denne dgaen skulle vi tilbringe med kameler!
Tidlig neste morgen stod vi opp og dro ut med en jeep inn i oerkenen. Foerst dro vi til stedet alle doede dyr fra byene blir fraktet til, og tok fantastiske bilder av oerner, gribber og alskens gluypske dyr. Hele bakken her var full av plastposer og vi skjoente ikke hvorfor foer guiden vaar forklarte at disse kom fra dyremager. Det er nok ikke saa mye mat i byene, saa de spiser det meste.
Etterpaa dro vi til en avsideliggende landsby med leirhytter (som holdt varmen ute utrolig godt!) og kvinner med de vakreste smykker og sarier. Vi fikk ta saa mange bilder vi ville, gled dere! Det var en helt utrolig opplevelse, for denne landsbyen var uroert av turisme og bymentalitet. Vakkert!
Saa var tiden kommet for aa sette oss paa kamelryggen og traske inn i oerkenen. Cahtrine fikk ri ganske mye for seg selv, mens Camillas vaaryre kamel maatte holdes fast saa den ikke skulle loepe bort og starte familie med naermeste hunnkamel. Jadda. Vi red gjennom det nydelige oerkenlandskapet og fikk riktig foelelsen av aa vaere i en karavane paa vei mot ukjente land. Da vi slo leir for natten tente vi baal og ble laget flott mat til, foer vi saa solnedgangn og saa paa stjernene mens vi satt og diskuterte den indiske kulturen med den unge guiden paa vaar egen alder. Fantastisk opplevelse!
Kameler er forresten utrolig kule dyr, og for de uinnvidde bjeffer de faktisk. Vaar fascinasjon fr eksotiske dyr har foert til art Camilla tar med en kamel hjem og Cathrne en elefant. Gjoer plass :D
I morgen skal vil loke rundt i Jodphur, og saa gaar turen videre til Udaipur og Jaipur foer vi skal ta toget fra Agra til Varanasi den 12 og videre derfra til Bhubaneswar den 17. OG etter det tar vi oss der stien foerer oss!
Haaper alle har det bra der hjemme. Vi tenker paa dere og er kjempeglad i dere! Vaer naa forsiktige og ikke gaa ut etter moerkets frembrudd!
Godt å høre at det er liv i dere! Høres ut som at dere alt har opplevd masse! Ikke at det ikke skjer mye her i Trondheim og altså, i dag så jeg en dame som fikk en brødskive i hodet etter at en fugl mistet den... så ja...og det er bare 7-8 minusgrader her.
ReplyDeleteDere får ha det fortsatt bra der nede, kjøre forsiktig (kamel og whatnot) og alt sånt.
Å, jeg misunner dere !!! Det var kjempe spennende å lese hva dere har gjort, og tenk så mye dere har opplevd på så kort tid! I dag var jeg på skolen og så tok ventet jeg på bussen ute i veldig kaldt vær og masse snø.. nå er jeg hjemme. Spennende ikkesant? :P
ReplyDeleteKOOOOOOOOOOOOS dere videre! gleder meg til å lese mer!!!! kan dere legge ut noen bilder nå?? :D
HILSEN MADELEINE<3
HAHAHA Petter!!! Nå fikk jeg heftig latterkrampe!!
ReplyDeleteDet høres kjempe kult ut, men likte ikke at dere sov ute altså, jaja, så lenge dere ikke blir emd i skumle bakgater og lar dere lure får det være greit, vi savner, men unner ! Kjempe glad i dere <3<3<3 Alle gode tanekr og ønsker, du er verdens beste og kuleste og emst ansvarsfulle søster <3<3
Her hjemme er alt veldig bra! LEs mailen din! <3<3 Mia
Nå er Cecilie tilbake fra India. Håper dere får en kjempefin tur fremover:D
ReplyDeleteHilsen fra Rønna og Tønna!
Åh. Sukk. Jeg har heldigvis en livlig fantasi, så det kjentes som om jeg var med bare ved å lese. Takk for reiseskildringa!
ReplyDeleteI dag har det vært hektisk i butikken, men dagen var fin likevel, for samedamen som jeg i min xenofobi alltid har trodd var helt skrullete kom innom og fortalte at kua hun ville ha min hjelp til å sy sammen for noen uker siden ble en stor suksess i dukketeateret hennes.
hilsen stine