Varanasi, Sarnath og en jaevla lang togtur

Neste dag i Varanasi brukte vi ogsaa paa en morgentur paa Ganges, men ikke like imponerende som den foerste. Siden dro vi, med tuk-tuk, til ruinbyen Sarnath der Buddha holdt sin foerste "preken". Kult! Naa skal det sies at den turen sikkert kostet oss to aar av livene vaare bare paa grunn av all eksosen i koene, men men. Buddha er kult. Tilbake i byen fant vi en liten sjappe gjemt bort inne i bylabyrinten med en mann som serioest liknet paa en indisk versjon av Johnny Depp, som solgte de kuleste kjedene noensinne : med doedningsskaller laget av kamelben (eller canimal, som han saa fint kalte det). Vi kjoepte alle han hadde. Budsjett? Hva var det for noe igjen?

Etterpaa dro vi tilbake paa hotellet og chillet til vi skulle ta en tuk-tuk til en togstasjon i byen ved siden av, Mughal Sarai. Lite ante vi om hva som ventet. vi satte oss inn, det var moerkt ute og vi satt most mellom all bagasjen vaar. Vi kjoerte foerst langs meget humpete veier i alt for stor fart, senere ut paa motorveien med alle trailerne. Ikke goey. Man hoerte ikke at trailerne kom for aa kjoere forbi, for tuk-tuken braakte saann, men man kunne kjenne luftrykket rett foer de kom susende forbi RETT ved siden av. Vi holdt pusten. Vi kommer aldri til aa vaere redde for aa kjoere bil i Norge igjen.

Vi kom oss da helskinnet frem til Mughal Sarai Railway Station, og satte fra oss sekkene og rumpene paa gulvet ved siden av sporet. Det tok ikke lange tiden foer vi var omringet av MEGET aggresseive gatebarn som dro i oss og nektet aa forsvinne til Cathirne omtrent jaget dem vekk. Utrolig ubehagelig. Camilla gikk saa til stasjonsmesteren for aa finne ut om toget kom snart. Da han saa billetten sa han : "I have some bad news. Your train is late". Jaja, tenkte Camilla, litt kan man da vente, den som venter paa noe godt venter aldri forgjeves. "8 hours late". Great.

Saa vi satt mellom kuer som gned seg mot lykestolper, uteliggere som laa og sov, innpaaslitne gatebarn og hunder som flekket tenner - men bare en liten stund til togmannen sa at det faktisk fantes et "upper class ladies"-venterom. Vi gikk dit, vi, og der var det fint og rolig - en stund.

Hvis dere noensinne tviler paa om Norge er et fantastisk land aa bo og leve i - don't. Vi satt i aatte timer, nedglodd av slekse, frekke menn (ladies venterom, my ass), med rotter som krafset paa oss (ja, faktisk. Camilla til cathrine: Aaae, jeg vil ikke at rottene skal krafse paa meg. cathrine: neida, det gjoer de garantert ikke. Hva skjedde en halv timer senere? Joda. Camilla satt med beina oppe paa benken de neste timene.), kakkerlakker, gatebarn og alskens moekk. Vi sov paa skift, for noen maatte passe paa, og etter aatte timer gikk vi for aa sjekke om toget vaart skulle komme snart. Ytterlige to timer forsinket, og etter to timer til: enda to timer forsinket. Yes da.

Soeppelsystemet her er helt sinnsykt. Alle kaster alt rett ned, spytter paa gulvet og baesjer i veikanten (ja faktisk! Overalt!). Da rommet vi satt i var helt nedsoeplet om morgenen, ble alle jaget ut og de kasteloese kom inn og feide og vasket. Det er lov aa forsoeple, de under deg paa rangstigen rydder det jo opp uansett. Fun fact: vi, som hvite, unge kvinner uten foelge, er under de kasteloese. Yes.

Etter 12 og en halv time kom endelig toget vaart, og vi kom oss lykkelige paa. Etter tretten timer med intens stirring av ekle menn paa kroppsdeler vi helst vil ha for oss selv, kom vi oss vekk fra den rottebefengte stasjonen og paa toget. Heldigvis var vi i kupe med to sjarmerende indere, far og datter paa henholdsvis 78 og i 40-50-aara. Vi hadde en interessant religioes diskusjon med mannen foer vi begge sluknet og sov noen meget velfortjente timer.

Toget kjeorte og stoppet, kjoerte og stoppet. Vi fikk deilig mar ombord, nok vann og spiste masse Pringles (hurrah!). Vi ble underholdt av kvinnen under oss osm bedrev sitt hinduistiske morgenrituale som fascinerte Camilla og skremte Cathrine (men Cathrine skremte dem tilbake - "ateist??? Tror du ikke paa Gud?????" Stilling pinsessne - India: 1-1), landskapet utenfor, og de mange boekene vi takk Pink Floyd hadde kjeopt i Agra. Toget, som skulle komme frem i loepet av natten, var forsinket, forsinket, forsinket. Da vi endelig kom frem, var det 22 timer etter at vi egentlig skulle ha ankommet, og vi var rimelig slitne. Vi skal aldri, aldri mer klage paa NSB.

Da var det bare aa komme seg til motellet, men dette viste seg aa vaere lettere sagt enn gjort. Alle motellene i boka, ALLE i vaar prisklasse var fulle. Etter to og en halv times kjeoring rundt i varme, svette Bhubaneswar fant vi endelig ett med rom i herberget. Vi var reddet. Og det var en dusj der. Vi har aldri vaert saa lykkelige for aa dusje i hele vaare liv.

Vi er altsaa i bhubaneswar, og her er det varmt og klamt. Det er ikke oerken lenger, nei. Vi har ingen togbilletter ut herfra, men det maa vi faa fikset paa i dag, vi drar rett til Kerala og strand og menn med litt mer respektfullt syn paa kvinner. Wargh. Vi liker Norge. Ellers saa skal vi ikke tilbake til Dehli, vi soeker visum til Kina i Mumbai i stedet. Hurra. Naa skla vi proeve aa faa tak i Manisha, som enda ikke har svart paa noe, men vi faar vel oppsoeke henne paa skolen og se hva som skjer.