Da tiden var kommet for aa si farvel til Manisha og familien, ble det med en taare i oeyekroken. Aldri har vi blitt tatt imot med saa aapne armer, bragt rett inn i familiens kjerne og foelt oss saa velkomne. Vi ble kalt deres norske doetre og forsikret om at hvis det var noe som helst, NOE som helst, saa var det bare aa ringe. For, som faren sa da Camilla paapekte at de da virkelig bortskjemte de ta pinsessene: "det gaar ikke an aa skjemme bort sine egne barn". Snufs. We will be back.
Tidlig neste morgen stod vi opp og dro ned paa togstasjonen med de verste forventninger. Utrolig nok var toget bare en halvtime forsinket (serrrrrr???) og vi kom oss uskadde og ukrafset paa. Det vi ikke hadde regner med, derimot, var at rotter ikke alltid er det verste som kan krafse. Etter mange mystiske stikk innsaa Cathrine at hennes seng var full av lopper som fant hennes blodtype meget tiltalende (over 20 bitt paa bena. Det kloer ...). Vi kastet ut vaare utdelte laken og tepper og bitingen avtok. Litt i hvert fall. Takk Pink Floyd for at vi hadde med masse Xylocain!
Togturen tok oss gjennom flotte landskap. Og som navnet, Gurudjev Supahpowah (ja, den het faktisk det!) Express tilsier, saa gikk det rimelig fort. Pinsessene fikk allikevel god til til aa filosofere paa veien (Camilla, om alle folkene som bare setter seg ned og baesjer i veikanten: "Hvis jeg ikke hadde hatt en do, ville jeg i hvert fall ikke ha satt meg ned paa et random sted i veikanten, jeg ville ha samlet all baesjen paa ett sted." Tror dette var en av Cathrines lengste og mest intense latterkramper noensinne), lage dikt (Camillas dodikt: Paa offentlig do/ harru paa sko) og undring over priser paa doruller(her koster en dorull 7 kroner. Det er da nesten dyrere enn i norge? Ville satt pris paa om noen kunne informere om stykkpris paa baade billigdorull og luksusdorull).
Vi sov en god natts soevn, bare avbrutt av en muslimsk mann som kom paa toget midt paa natten og fant ut at dette var et utmerket tidspunkt til hoeylydt gudstilbedelse. Til gjengjeld delte den samme mannen broderlig frokosten sin med Camilla over en meget interessant samtale om Gud og meningen med livet. Cathrine sov over denne 3 timers diskusjonen og gikk dermed glipp av de store svarene, men sier at det kanskje var like greit. Egentlig er vel begge pinsessene enige i det ("HVA??? Tror du ikke paa Gud???"). Ahmad gav i hvert fall sitt nummer til Camilla og sa at hvis hun noensinne skulle til Salem (ja, alle Gode og Onde Dager-fan, det er en by her som heter Salem!) saa MAATTE hun komme innom paa te. Yey!
Resten av togturen gikk med paa aa se ut av vinduet, identifiesere palmetraer (hvor mange forskjellige typer finnes det? Vi gav vel opp etter et halvt dusin. Vi er late), lure paa hvordan i huleste Oxyrich vann paa flaske kan inneholde "300% mer oksygen enn vanlig vann - patented process" (mail har blitt sendt til vaart store haap, Petter. Haaper paa oppklarende svar), og hoere paa ungen ved siden av som skrek og baeljet noe verre. Bortskjemte lille ^$*@^*. Begge pinsessene er meget fornoeyde med at deres foreldre aldri gav dem alt de pekte paa. Vi drakk masse chai (te, for all edere uinvidde - saa hvis noen proever aa selge dere chai-te, saa kan dere bare le) som vi kjoepte av chai-wallaene. Disse gaar gjennom toget med chaiboetta si og roper "Chai, chai" paa en maate som hoeres helt FULLSTENDIG identisk ut med lyden en geit lager. Vi faar latterkrampe hver gang de kommer, for vi hoerer lyden lenge foer vi kan identifisere ordet.
Vi bestemte oss for aa ikke gaa av paa den originalt planlagte avstigninsplassen, Thrivananthapuram, men heller hoppe av i Kochi som vi uansett skulle til. Vi gikk av toget 7 om kvelden, og ble moett av avslappet stemning og ingen tvilsomme skumle menn. Vi liker Kerala! Saa praiet vi en tuk-tuk for aa ta oss til motellet vi faktisk hadde reservert plass paa (Wow - planlegging. Riktignok en time i forveien, but nonetheless!).
Hvis det noen gang i livene vaare har vaert et oeyeblikk vi trodde vi skulle doe, saa maa det ha vaert den tuk-tuk-turen. Turen til Mughal Sarai var ingenting i forhold! Det var saa skummelt at vi faktisk glemte aa puste til vi ble svimle og dermed innsaa at det kanskje var en god ide aa trekke inn litt luft i lungene. Vi endte opp med aa sitte og le hysterisk i baksetet fordi det da i hvert fall var bedre enn aa graate. Heldigvis passet Pink Floyd paa oss og vi kom trygt frem - og venter i hvert fall en dag med aa kjoere tuk-tuk igjen.
Vi fikk rommet - og hvilket rom! Det flotteste hittil, stort, skinnende rent (til og med rene vegger! Og nesten rene lakener!), med smakfullt bad, store vinduer, egen sitteplass, skrivebord, og, noe som hoestet hoeye gledeshvin fra pinsessene, MYKE senger! Hittill har vi ligget paa planker med tepper oppaa: her var det ordentlige myke MADRASSER! Vi lever som ordentlige Pinsesser! Vi slo ut haaret og bestilte kald oel, fyrte opp vannpipa og koste oss med indiske saapeserier paa TV-EN (!!!) vaar. Saa bestilte vi scampi fra et take-away sted og fikk levert paa doeren. Ah, perfection.
I dag har vi gaatt rundt i byen Kochi, som er en utrolig koselig by. Det gaar flere minutter mellom hver gang noen roper "herro maddammm, excuse me madddamm!", ingen maser, mennene har blikket sitt i riktig vinkel og det er superchill vaer og palmetraer overalt. Vi er superhappy! Vi spiste bananpannekaker til frokost med mangoshake og limejuice og skal naa en tur ned til havna og titte - Camilla innser at hun har blitt smittet av sin far med gaa-rundt-og-titte-paa-baater-i-marinaen-basilusken. In other news kommer Cathrine nok snart til aa bli lei av at Camilla annethvert minutt lesser av seg kommentaren "aah, dette minner meg om jordomseilingen!". Oppfoelger kommer.
Vi har det supert her og har endelig kommet til et sted som er avlasppet og koselig og trygt. Dette er ikke Pahar Ganj i Dehli, for aa si det saann ... Til og med kuene ser mer lykkelige ut her, Camilla saa en ku med et horn malt roedt og ett blaatt - kult. Vi fryder oss og kan ikke faa satt ord paa hvor supert Kerala er. Hvis noen av dere skal til India - dra hit!
Subscribe To Raspberryrevolver!
Posts
All Comments
Morsom indisk reklame-ting
Her er raklamen som mannen paa det indiske turistkontoret viste oss. Laettis!
http://www.youtube.com/watch?v=-T2qtEu9e5o
http://www.youtube.com/watch?v=-T2qtEu9e5o
Det Indiske Byraakrati og en koselig familie
Dagen etter vi hadde ankommet brukte vi paa aa skaffe oss billetter ut av Bhubaneswar. Vi fikk, etter flere timer paa turistkontoret, og med mye hjelp fra en meget hjelpsom mann som tydeligvis var litt skamfull over hans med-indere (Cathrine la ut om vaar togstasjonopplevelse). Billettene er Wait-listed, men vi er to og tre paa listen og alle vi har snakket med sier at det garantert kommer til aa ordne seg. Vi er skeptiske. Er det vanlig aa avbestille togbilletter dagen foer avreise? Uansett kan vi gaa dagen foer til Da Station Master og be ham ta billettene vaare paa "Tatkal", den elskede turistkvoten. Vi er reddet!
Dagen etter brukte vi paa samme formaal, billettene til resten av turen. Dette tok enda lengre tid, men menn som ikek ville samarbeide, men heller sette opp en ny reiserute for oss - til slutt ble vi meget strenge og da tok de hintet. God ... Foerst drar vi altsaa fra Bhubaneswar til Trivandrum. Videre fra Trivandrum til Kochi og dermed til vaart droemmeparadis - hippiestrandlandsbyen Arambol i Goa. <3 Vi gleder oss som unger, og her skal Camilla feire bursdagen sin, yey! Faktisk den foerste strandbursdagen hennes (correct me if I'm wrong: Palmetto, Galapagos, Nukuoro og Sudan med for mye vind til aa vaere paa stranden), saa det gleder hun seg veldig til. Etter to gode uker i Arambol drar vi til Mumbai og fikser visum til Kina, og saa til det som populaert blir kalt "verdens verste hoel", Kolkata. Vi gleder oss ikke stort, men saa er det da over til det mystiske Kina<3
Ellers har de to pinsessene faatt sine hender paa en flaske vodka (som var veldig mye mindre smertefull aa kjoepe enn vi trodde - naa skal det sies at vi omtrent forventet aa bli tafset paa og forfulgt hjem til hotellet og voldtatt, men allikevel. Vi ble ledet inn i butikken, kjoepte flaska og gikk ut - nesten uten et stygt blikk. Likestilling FTW!). Hurra! Ogsaa har vi laget det sagnomsuste "Pinsessespillet", et brettspill med beryktede ruter som "Du har ankommet Mughal Sarai Railway Station. Vent i 13 timer og staa over to omganger", "Imiter en valgfri indisk tutelyd" og "Haaret ditt har kommet ut av hestehalen og du er dermed en hore. Syng sangen "smut" av Tom Lehrer". Ah, livets smaa gleder. Litt galgenhumor maa man da ha. Note to self: lag ny rute: "Du har kjoert paa en ku. Rasende folkemengder angriper deg, og du er tilbake paa start".
Ogsaa har vi funnet Manisha! Vi endte opp med aa dra tilbake til skolen Cathrine hadd besoekt sist gang, og etter mye om og men og mennesker som bare snakket Hindi, fik vi moete rektoren som fikk kontaktet Manisha. Hun og faren var der etter et kvarter, og vi dro hjem til dem, hentet moren paa veien og spiste mat. Aaah, verdens beste snacks! Bringles (hva naa enn slags groennsak det er) med en frityrstekt masse rundt. mmm! Familien var saa utrolig koselig, og vi satt der faktisk til klokka elleve paa kvelden og pratet, saa paa film og ble stappet fulle av herlig indisk mat. Saa ble vi kjoert hjem av faren (som hadde vaert med moren i en begravelsesfest - vi hadde vist kommet akkurat midt i en begravelse til et familiemedlem -med det gjorde ikke noe, nei!) og sooooov. Tidlig neste morgen vaaknet vi og ble hentet av Manisha og dro med hele familien paa sarishopping - Camilla skulle nemlig ha til sin kjaere mor og kjaere soester. Dere kan glede dere, for vi fikk noen doedsfine sarier latterlig billig: disse menneskene er hoeyt paa rangstigen og flinke til aa prute! Saa dro vi hjem til dem, fikk mer mat og dro tilbake paa hotellet. Vi har en indisk familie naa<3
Cathrine har desverre vaert litt daarlig de siste dagene -noe influensaliknende saker. men naa er hun paa bedringens vei og er klar for den store verden igjen! Snart drar vi videre til Trivandrum - hvis billettene vaare blir Confirmed. Men uansett - det ordner seg. Og snart, til vaart droemmeparadis Arambol<3 Straaaand, scampi og cocktailer med smaa parasoller i, det er livet, det. Og saa er det eventyr igjen, men vi trenger ferie vi ogsaa! :p
Hilser til alle dere der hjemme i kulden, Camilla hilser spesielt til alle Pandurokamerater (og spesielt til Tore, siden du ba saa pent) som sliter seg gjennom samedamer og tvilsomme menn (Eller kanskje de forsvant da jeg dro ...) Hang in there! Ellers saa kan begge pinsessene naas paa mail, camilla paa silvenna@hotmail.com og Cathrine paa cathrine.delp@hotmail.com. Vi er veldig flinke til aa svare, tenk, og synes det er sykt laettis aa hoere om alle de saere tingene som skjer der hjemme. Tenker paa dere, men ville ikke vaert noe annet sted ;)
Dagen etter brukte vi paa samme formaal, billettene til resten av turen. Dette tok enda lengre tid, men menn som ikek ville samarbeide, men heller sette opp en ny reiserute for oss - til slutt ble vi meget strenge og da tok de hintet. God ... Foerst drar vi altsaa fra Bhubaneswar til Trivandrum. Videre fra Trivandrum til Kochi og dermed til vaart droemmeparadis - hippiestrandlandsbyen Arambol i Goa. <3 Vi gleder oss som unger, og her skal Camilla feire bursdagen sin, yey! Faktisk den foerste strandbursdagen hennes (correct me if I'm wrong: Palmetto, Galapagos, Nukuoro og Sudan med for mye vind til aa vaere paa stranden), saa det gleder hun seg veldig til. Etter to gode uker i Arambol drar vi til Mumbai og fikser visum til Kina, og saa til det som populaert blir kalt "verdens verste hoel", Kolkata. Vi gleder oss ikke stort, men saa er det da over til det mystiske Kina<3
Ellers har de to pinsessene faatt sine hender paa en flaske vodka (som var veldig mye mindre smertefull aa kjoepe enn vi trodde - naa skal det sies at vi omtrent forventet aa bli tafset paa og forfulgt hjem til hotellet og voldtatt, men allikevel. Vi ble ledet inn i butikken, kjoepte flaska og gikk ut - nesten uten et stygt blikk. Likestilling FTW!). Hurra! Ogsaa har vi laget det sagnomsuste "Pinsessespillet", et brettspill med beryktede ruter som "Du har ankommet Mughal Sarai Railway Station. Vent i 13 timer og staa over to omganger", "Imiter en valgfri indisk tutelyd" og "Haaret ditt har kommet ut av hestehalen og du er dermed en hore. Syng sangen "smut" av Tom Lehrer". Ah, livets smaa gleder. Litt galgenhumor maa man da ha. Note to self: lag ny rute: "Du har kjoert paa en ku. Rasende folkemengder angriper deg, og du er tilbake paa start".
Ogsaa har vi funnet Manisha! Vi endte opp med aa dra tilbake til skolen Cathrine hadd besoekt sist gang, og etter mye om og men og mennesker som bare snakket Hindi, fik vi moete rektoren som fikk kontaktet Manisha. Hun og faren var der etter et kvarter, og vi dro hjem til dem, hentet moren paa veien og spiste mat. Aaah, verdens beste snacks! Bringles (hva naa enn slags groennsak det er) med en frityrstekt masse rundt. mmm! Familien var saa utrolig koselig, og vi satt der faktisk til klokka elleve paa kvelden og pratet, saa paa film og ble stappet fulle av herlig indisk mat. Saa ble vi kjoert hjem av faren (som hadde vaert med moren i en begravelsesfest - vi hadde vist kommet akkurat midt i en begravelse til et familiemedlem -med det gjorde ikke noe, nei!) og sooooov. Tidlig neste morgen vaaknet vi og ble hentet av Manisha og dro med hele familien paa sarishopping - Camilla skulle nemlig ha til sin kjaere mor og kjaere soester. Dere kan glede dere, for vi fikk noen doedsfine sarier latterlig billig: disse menneskene er hoeyt paa rangstigen og flinke til aa prute! Saa dro vi hjem til dem, fikk mer mat og dro tilbake paa hotellet. Vi har en indisk familie naa<3
Cathrine har desverre vaert litt daarlig de siste dagene -noe influensaliknende saker. men naa er hun paa bedringens vei og er klar for den store verden igjen! Snart drar vi videre til Trivandrum - hvis billettene vaare blir Confirmed. Men uansett - det ordner seg. Og snart, til vaart droemmeparadis Arambol<3 Straaaand, scampi og cocktailer med smaa parasoller i, det er livet, det. Og saa er det eventyr igjen, men vi trenger ferie vi ogsaa! :p
Hilser til alle dere der hjemme i kulden, Camilla hilser spesielt til alle Pandurokamerater (og spesielt til Tore, siden du ba saa pent) som sliter seg gjennom samedamer og tvilsomme menn (Eller kanskje de forsvant da jeg dro ...) Hang in there! Ellers saa kan begge pinsessene naas paa mail, camilla paa silvenna@hotmail.com og Cathrine paa cathrine.delp@hotmail.com. Vi er veldig flinke til aa svare, tenk, og synes det er sykt laettis aa hoere om alle de saere tingene som skjer der hjemme. Tenker paa dere, men ville ikke vaert noe annet sted ;)
Varanasi, Sarnath og en jaevla lang togtur
Neste dag i Varanasi brukte vi ogsaa paa en morgentur paa Ganges, men ikke like imponerende som den foerste. Siden dro vi, med tuk-tuk, til ruinbyen Sarnath der Buddha holdt sin foerste "preken". Kult! Naa skal det sies at den turen sikkert kostet oss to aar av livene vaare bare paa grunn av all eksosen i koene, men men. Buddha er kult. Tilbake i byen fant vi en liten sjappe gjemt bort inne i bylabyrinten med en mann som serioest liknet paa en indisk versjon av Johnny Depp, som solgte de kuleste kjedene noensinne : med doedningsskaller laget av kamelben (eller canimal, som han saa fint kalte det). Vi kjoepte alle han hadde. Budsjett? Hva var det for noe igjen?
Etterpaa dro vi tilbake paa hotellet og chillet til vi skulle ta en tuk-tuk til en togstasjon i byen ved siden av, Mughal Sarai. Lite ante vi om hva som ventet. vi satte oss inn, det var moerkt ute og vi satt most mellom all bagasjen vaar. Vi kjoerte foerst langs meget humpete veier i alt for stor fart, senere ut paa motorveien med alle trailerne. Ikke goey. Man hoerte ikke at trailerne kom for aa kjoere forbi, for tuk-tuken braakte saann, men man kunne kjenne luftrykket rett foer de kom susende forbi RETT ved siden av. Vi holdt pusten. Vi kommer aldri til aa vaere redde for aa kjoere bil i Norge igjen.
Vi kom oss da helskinnet frem til Mughal Sarai Railway Station, og satte fra oss sekkene og rumpene paa gulvet ved siden av sporet. Det tok ikke lange tiden foer vi var omringet av MEGET aggresseive gatebarn som dro i oss og nektet aa forsvinne til Cathirne omtrent jaget dem vekk. Utrolig ubehagelig. Camilla gikk saa til stasjonsmesteren for aa finne ut om toget kom snart. Da han saa billetten sa han : "I have some bad news. Your train is late". Jaja, tenkte Camilla, litt kan man da vente, den som venter paa noe godt venter aldri forgjeves. "8 hours late". Great.
Saa vi satt mellom kuer som gned seg mot lykestolper, uteliggere som laa og sov, innpaaslitne gatebarn og hunder som flekket tenner - men bare en liten stund til togmannen sa at det faktisk fantes et "upper class ladies"-venterom. Vi gikk dit, vi, og der var det fint og rolig - en stund.
Hvis dere noensinne tviler paa om Norge er et fantastisk land aa bo og leve i - don't. Vi satt i aatte timer, nedglodd av slekse, frekke menn (ladies venterom, my ass), med rotter som krafset paa oss (ja, faktisk. Camilla til cathrine: Aaae, jeg vil ikke at rottene skal krafse paa meg. cathrine: neida, det gjoer de garantert ikke. Hva skjedde en halv timer senere? Joda. Camilla satt med beina oppe paa benken de neste timene.), kakkerlakker, gatebarn og alskens moekk. Vi sov paa skift, for noen maatte passe paa, og etter aatte timer gikk vi for aa sjekke om toget vaart skulle komme snart. Ytterlige to timer forsinket, og etter to timer til: enda to timer forsinket. Yes da.
Soeppelsystemet her er helt sinnsykt. Alle kaster alt rett ned, spytter paa gulvet og baesjer i veikanten (ja faktisk! Overalt!). Da rommet vi satt i var helt nedsoeplet om morgenen, ble alle jaget ut og de kasteloese kom inn og feide og vasket. Det er lov aa forsoeple, de under deg paa rangstigen rydder det jo opp uansett. Fun fact: vi, som hvite, unge kvinner uten foelge, er under de kasteloese. Yes.
Etter 12 og en halv time kom endelig toget vaart, og vi kom oss lykkelige paa. Etter tretten timer med intens stirring av ekle menn paa kroppsdeler vi helst vil ha for oss selv, kom vi oss vekk fra den rottebefengte stasjonen og paa toget. Heldigvis var vi i kupe med to sjarmerende indere, far og datter paa henholdsvis 78 og i 40-50-aara. Vi hadde en interessant religioes diskusjon med mannen foer vi begge sluknet og sov noen meget velfortjente timer.
Toget kjeorte og stoppet, kjoerte og stoppet. Vi fikk deilig mar ombord, nok vann og spiste masse Pringles (hurrah!). Vi ble underholdt av kvinnen under oss osm bedrev sitt hinduistiske morgenrituale som fascinerte Camilla og skremte Cathrine (men Cathrine skremte dem tilbake - "ateist??? Tror du ikke paa Gud?????" Stilling pinsessne - India: 1-1), landskapet utenfor, og de mange boekene vi takk Pink Floyd hadde kjeopt i Agra. Toget, som skulle komme frem i loepet av natten, var forsinket, forsinket, forsinket. Da vi endelig kom frem, var det 22 timer etter at vi egentlig skulle ha ankommet, og vi var rimelig slitne. Vi skal aldri, aldri mer klage paa NSB.
Da var det bare aa komme seg til motellet, men dette viste seg aa vaere lettere sagt enn gjort. Alle motellene i boka, ALLE i vaar prisklasse var fulle. Etter to og en halv times kjeoring rundt i varme, svette Bhubaneswar fant vi endelig ett med rom i herberget. Vi var reddet. Og det var en dusj der. Vi har aldri vaert saa lykkelige for aa dusje i hele vaare liv.
Vi er altsaa i bhubaneswar, og her er det varmt og klamt. Det er ikke oerken lenger, nei. Vi har ingen togbilletter ut herfra, men det maa vi faa fikset paa i dag, vi drar rett til Kerala og strand og menn med litt mer respektfullt syn paa kvinner. Wargh. Vi liker Norge. Ellers saa skal vi ikke tilbake til Dehli, vi soeker visum til Kina i Mumbai i stedet. Hurra. Naa skla vi proeve aa faa tak i Manisha, som enda ikke har svart paa noe, men vi faar vel oppsoeke henne paa skolen og se hva som skjer.
Etterpaa dro vi tilbake paa hotellet og chillet til vi skulle ta en tuk-tuk til en togstasjon i byen ved siden av, Mughal Sarai. Lite ante vi om hva som ventet. vi satte oss inn, det var moerkt ute og vi satt most mellom all bagasjen vaar. Vi kjoerte foerst langs meget humpete veier i alt for stor fart, senere ut paa motorveien med alle trailerne. Ikke goey. Man hoerte ikke at trailerne kom for aa kjoere forbi, for tuk-tuken braakte saann, men man kunne kjenne luftrykket rett foer de kom susende forbi RETT ved siden av. Vi holdt pusten. Vi kommer aldri til aa vaere redde for aa kjoere bil i Norge igjen.
Vi kom oss da helskinnet frem til Mughal Sarai Railway Station, og satte fra oss sekkene og rumpene paa gulvet ved siden av sporet. Det tok ikke lange tiden foer vi var omringet av MEGET aggresseive gatebarn som dro i oss og nektet aa forsvinne til Cathirne omtrent jaget dem vekk. Utrolig ubehagelig. Camilla gikk saa til stasjonsmesteren for aa finne ut om toget kom snart. Da han saa billetten sa han : "I have some bad news. Your train is late". Jaja, tenkte Camilla, litt kan man da vente, den som venter paa noe godt venter aldri forgjeves. "8 hours late". Great.
Saa vi satt mellom kuer som gned seg mot lykestolper, uteliggere som laa og sov, innpaaslitne gatebarn og hunder som flekket tenner - men bare en liten stund til togmannen sa at det faktisk fantes et "upper class ladies"-venterom. Vi gikk dit, vi, og der var det fint og rolig - en stund.
Hvis dere noensinne tviler paa om Norge er et fantastisk land aa bo og leve i - don't. Vi satt i aatte timer, nedglodd av slekse, frekke menn (ladies venterom, my ass), med rotter som krafset paa oss (ja, faktisk. Camilla til cathrine: Aaae, jeg vil ikke at rottene skal krafse paa meg. cathrine: neida, det gjoer de garantert ikke. Hva skjedde en halv timer senere? Joda. Camilla satt med beina oppe paa benken de neste timene.), kakkerlakker, gatebarn og alskens moekk. Vi sov paa skift, for noen maatte passe paa, og etter aatte timer gikk vi for aa sjekke om toget vaart skulle komme snart. Ytterlige to timer forsinket, og etter to timer til: enda to timer forsinket. Yes da.
Soeppelsystemet her er helt sinnsykt. Alle kaster alt rett ned, spytter paa gulvet og baesjer i veikanten (ja faktisk! Overalt!). Da rommet vi satt i var helt nedsoeplet om morgenen, ble alle jaget ut og de kasteloese kom inn og feide og vasket. Det er lov aa forsoeple, de under deg paa rangstigen rydder det jo opp uansett. Fun fact: vi, som hvite, unge kvinner uten foelge, er under de kasteloese. Yes.
Etter 12 og en halv time kom endelig toget vaart, og vi kom oss lykkelige paa. Etter tretten timer med intens stirring av ekle menn paa kroppsdeler vi helst vil ha for oss selv, kom vi oss vekk fra den rottebefengte stasjonen og paa toget. Heldigvis var vi i kupe med to sjarmerende indere, far og datter paa henholdsvis 78 og i 40-50-aara. Vi hadde en interessant religioes diskusjon med mannen foer vi begge sluknet og sov noen meget velfortjente timer.
Toget kjeorte og stoppet, kjoerte og stoppet. Vi fikk deilig mar ombord, nok vann og spiste masse Pringles (hurrah!). Vi ble underholdt av kvinnen under oss osm bedrev sitt hinduistiske morgenrituale som fascinerte Camilla og skremte Cathrine (men Cathrine skremte dem tilbake - "ateist??? Tror du ikke paa Gud?????" Stilling pinsessne - India: 1-1), landskapet utenfor, og de mange boekene vi takk Pink Floyd hadde kjeopt i Agra. Toget, som skulle komme frem i loepet av natten, var forsinket, forsinket, forsinket. Da vi endelig kom frem, var det 22 timer etter at vi egentlig skulle ha ankommet, og vi var rimelig slitne. Vi skal aldri, aldri mer klage paa NSB.
Da var det bare aa komme seg til motellet, men dette viste seg aa vaere lettere sagt enn gjort. Alle motellene i boka, ALLE i vaar prisklasse var fulle. Etter to og en halv times kjeoring rundt i varme, svette Bhubaneswar fant vi endelig ett med rom i herberget. Vi var reddet. Og det var en dusj der. Vi har aldri vaert saa lykkelige for aa dusje i hele vaare liv.
Vi er altsaa i bhubaneswar, og her er det varmt og klamt. Det er ikke oerken lenger, nei. Vi har ingen togbilletter ut herfra, men det maa vi faa fikset paa i dag, vi drar rett til Kerala og strand og menn med litt mer respektfullt syn paa kvinner. Wargh. Vi liker Norge. Ellers saa skal vi ikke tilbake til Dehli, vi soeker visum til Kina i Mumbai i stedet. Hurra. Naa skla vi proeve aa faa tak i Manisha, som enda ikke har svart paa noe, men vi faar vel oppsoeke henne paa skolen og se hva som skjer.
Varanasi
Vi hadde egentlig gruet oss veldig til denne byen. En skitten by, full av soeppel, likrester og bakterievann, en by vi trodde ville bli en mer braakete og masete og elvete versjon av Delhi. Slik ble det ikke.
Vi sjekket inn paa et koselig familiemotell i et flott stroek (Mulig aa vaere utenfor paa kveldstid, men vi dropper det allikevel altsaa), gikk litt rundt i gatene som var vidunderlig rene, til tross for alle de GIGANTISKE kuene som lever godt her (for en halvtime siden saa vi en som makelig forsynte seg av en stakkars selgers drueklaser - lite populaert). Det er ingen som maser her, det er faktisk det mest avslappede stedet vi har vaert til naa. Vi fant et lite bakeri med europeiske boller (yey!) og nachos, som spesielt Camilla har cravet etter siden vi forlot Norge. Hurrah!
I gaar bare gikk vi rundt i byen, farget haaret (vi er saa fine naa atte!) og kjoepte bananer (nam! ordentlige, solmodne, deilige bananer!). Vi innroemmer i skam at vi spiste lasagne til middag og dermed kapitulerte for vaar egen regel om kun lokal mat. Mulig at den doede da vi kjoepte Pringlesen. Huff. I dag er det back to indisk, altsaa!
Paa motellet vaart er den soeteste lille hundevalpen paa en maaned som vi har forelsket oss helt i, og motellet er bygget rundt et slags tempel, gammelt, som bare stikker opp midt inne i. Har sett det mange andre steder her i Varanasi, det virker som om byen bar ble bygget rundt og ikke oppaa alle helligdommene. Kult!
I dag morges stod vi opp tidlig, vi skulle nemlig ta en baattur paa Ganges og se soloppgangen her paa verdens helligste elv. Det var helt utrolig. Elven var mye renere enn vi trodde, selv om det floet soeppel rundt var det (foreloepig i hvert fall) ingen kroppsdeler eller likrester flytende rundt. Yes! Ikke det at vi har tenkt aa hoppe uti med det foerste - som guideboka vaar sier: drit i kloakken og likrestene som flyter rundt - det er tungmetallene du skal bekymre deg for. Vi holdt oss i baaten.
Baatmannen vaar var en utrolig kul gammel mann som forkarte oss alt mulig om dagliglivet rundt elva. Vi saa vaskemenn som vasket lakener ("from hotels and hospitals" - enda flere fine bakterier ned i elva) og hang dem til toerk, mennesker som badet i det "rensende" vannet, et utall guruer i gullkapper (eller "cheating holy men" som baatmannen kalte dem) og Ganges' supermarket, nemlig baater med alt fra postkort og smykker til kopper til det hellige vannet og blomster og lys til aa sette nedpaa. Som vaar forrige sjaafoer ville kalt dem: money-money people. Vi kjoepte vaare blomsterlys fra en liten gutt paa stranden, og sendte dem ut i det hellige vannet og haapet paa velsignelse. Time will tell.
Etterpaa tok vi en tur langs Ghatene, altsaa badeplassene langs elva for aa se det hele ovenfra. Vi stoette paa et utall munker og guruer, spesielt en var utrolig skummel, med svarte klaer, hvitmalt i ansiktet, laange rastafletter og hodeskallekjede rundt halsen. Ville ikke likt aa bli forbannet av ham, nei. Egentlig saa hele omraadet ut som en scene fra Monty Python-filmen Life Of Brian. Utrolig goey, fargerikt og religioest sinnsykt.
Ellers fikk vi ogsaa se et av stedene de doede brennes her. Varanasi er jo, for indere, the place to die, paa grunn av helligheten. Saa de kremeres, men ikke alle familier har raad til aa kjoepe nok ved til at hele kroppen blir brent, hence the floating body parts. Alt gaar naa uansett i elva. Mens vi var der var det bare en kremering ongoing, men det var visstnok en rolig del av dagen.
Ellers har vi faat frukt-dilla og kjoeper bananer og appelsiner og alt med skall i fleng. Kanskje vi skal proeve aa laeg juice etterpaa, nam! Andre ting vi har faatt gjort er aa sette i system den urolig systemloese trafikken her. VI har nemlig laget et trafikkhierarki for aa se hvordna man staar om en ulykke inntreffer. Here goes:
Nederst paa lista er fotgjengerne. I stad da vi satt paa en sykkeldrosje var vi saaaaa naere aa meie ned en stakkars feiedame. Syklene er skarpe og farlige og kommer neste paa lista. Over dem har vi rickshawene, sykkeldrosjene som vi ofte kjoerer (vaar siste rickshawsjaafoer ble kalt Mad Man av forbipasserende), og lenger oppe er Auto-rickshawene eller tuk-tukene: de klarer seg lett. Saa kommer jo selvfoelgelig bilene, og deretter de store, tunge traktorene. Disse blir slaatt av trailerne, som vi desverre har sett bevis paa. Busser er ogsaa under trailer. Men en ting trumfer alle disse: nemlig kua.
Kua er for det foerste stor og skummel, og til og med en bil kan slite i moete med ett av disse (spesielt Varanasi-) fleskebergene. Men om kua taper kampen, taper den som drepte kua enda mer. Om du dreper en ku i India, ulykke eller ei, er du nesten garantert aa bli banket til doede av rasende folkemasser. Mhm. Vi proever aa holde oss unna kuene. De er dessuten helt ufattelig svaere her, har aldri noensinne sett saa store kuer i hele vaare liv. Gawd.
Ellers er det hoener i bur overalt her, i de fine slakterbutikkene. Henger ogsaa litt uspesifiserte dyr her, men uten hud og haar er det litt vrient aa finne ut hva de var. Vi holder oss til godkjente Rough Guide-restauranter. Rough guide er bibelen vaar og vi hadde vaert hjelpesloese uten<3
Haaper alle har det bra der hjemme! Setter alltid pris paa artige kommentarer^^ Naa skal vi ut i sol og varme igjen og bruke svimlende 15 kroner paa lunsj. Namnam!
Vi sjekket inn paa et koselig familiemotell i et flott stroek (Mulig aa vaere utenfor paa kveldstid, men vi dropper det allikevel altsaa), gikk litt rundt i gatene som var vidunderlig rene, til tross for alle de GIGANTISKE kuene som lever godt her (for en halvtime siden saa vi en som makelig forsynte seg av en stakkars selgers drueklaser - lite populaert). Det er ingen som maser her, det er faktisk det mest avslappede stedet vi har vaert til naa. Vi fant et lite bakeri med europeiske boller (yey!) og nachos, som spesielt Camilla har cravet etter siden vi forlot Norge. Hurrah!
I gaar bare gikk vi rundt i byen, farget haaret (vi er saa fine naa atte!) og kjoepte bananer (nam! ordentlige, solmodne, deilige bananer!). Vi innroemmer i skam at vi spiste lasagne til middag og dermed kapitulerte for vaar egen regel om kun lokal mat. Mulig at den doede da vi kjoepte Pringlesen. Huff. I dag er det back to indisk, altsaa!
Paa motellet vaart er den soeteste lille hundevalpen paa en maaned som vi har forelsket oss helt i, og motellet er bygget rundt et slags tempel, gammelt, som bare stikker opp midt inne i. Har sett det mange andre steder her i Varanasi, det virker som om byen bar ble bygget rundt og ikke oppaa alle helligdommene. Kult!
I dag morges stod vi opp tidlig, vi skulle nemlig ta en baattur paa Ganges og se soloppgangen her paa verdens helligste elv. Det var helt utrolig. Elven var mye renere enn vi trodde, selv om det floet soeppel rundt var det (foreloepig i hvert fall) ingen kroppsdeler eller likrester flytende rundt. Yes! Ikke det at vi har tenkt aa hoppe uti med det foerste - som guideboka vaar sier: drit i kloakken og likrestene som flyter rundt - det er tungmetallene du skal bekymre deg for. Vi holdt oss i baaten.
Baatmannen vaar var en utrolig kul gammel mann som forkarte oss alt mulig om dagliglivet rundt elva. Vi saa vaskemenn som vasket lakener ("from hotels and hospitals" - enda flere fine bakterier ned i elva) og hang dem til toerk, mennesker som badet i det "rensende" vannet, et utall guruer i gullkapper (eller "cheating holy men" som baatmannen kalte dem) og Ganges' supermarket, nemlig baater med alt fra postkort og smykker til kopper til det hellige vannet og blomster og lys til aa sette nedpaa. Som vaar forrige sjaafoer ville kalt dem: money-money people. Vi kjoepte vaare blomsterlys fra en liten gutt paa stranden, og sendte dem ut i det hellige vannet og haapet paa velsignelse. Time will tell.
Etterpaa tok vi en tur langs Ghatene, altsaa badeplassene langs elva for aa se det hele ovenfra. Vi stoette paa et utall munker og guruer, spesielt en var utrolig skummel, med svarte klaer, hvitmalt i ansiktet, laange rastafletter og hodeskallekjede rundt halsen. Ville ikke likt aa bli forbannet av ham, nei. Egentlig saa hele omraadet ut som en scene fra Monty Python-filmen Life Of Brian. Utrolig goey, fargerikt og religioest sinnsykt.
Ellers fikk vi ogsaa se et av stedene de doede brennes her. Varanasi er jo, for indere, the place to die, paa grunn av helligheten. Saa de kremeres, men ikke alle familier har raad til aa kjoepe nok ved til at hele kroppen blir brent, hence the floating body parts. Alt gaar naa uansett i elva. Mens vi var der var det bare en kremering ongoing, men det var visstnok en rolig del av dagen.
Ellers har vi faat frukt-dilla og kjoeper bananer og appelsiner og alt med skall i fleng. Kanskje vi skal proeve aa laeg juice etterpaa, nam! Andre ting vi har faatt gjort er aa sette i system den urolig systemloese trafikken her. VI har nemlig laget et trafikkhierarki for aa se hvordna man staar om en ulykke inntreffer. Here goes:
Nederst paa lista er fotgjengerne. I stad da vi satt paa en sykkeldrosje var vi saaaaa naere aa meie ned en stakkars feiedame. Syklene er skarpe og farlige og kommer neste paa lista. Over dem har vi rickshawene, sykkeldrosjene som vi ofte kjoerer (vaar siste rickshawsjaafoer ble kalt Mad Man av forbipasserende), og lenger oppe er Auto-rickshawene eller tuk-tukene: de klarer seg lett. Saa kommer jo selvfoelgelig bilene, og deretter de store, tunge traktorene. Disse blir slaatt av trailerne, som vi desverre har sett bevis paa. Busser er ogsaa under trailer. Men en ting trumfer alle disse: nemlig kua.
Kua er for det foerste stor og skummel, og til og med en bil kan slite i moete med ett av disse (spesielt Varanasi-) fleskebergene. Men om kua taper kampen, taper den som drepte kua enda mer. Om du dreper en ku i India, ulykke eller ei, er du nesten garantert aa bli banket til doede av rasende folkemasser. Mhm. Vi proever aa holde oss unna kuene. De er dessuten helt ufattelig svaere her, har aldri noensinne sett saa store kuer i hele vaare liv. Gawd.
Ellers er det hoener i bur overalt her, i de fine slakterbutikkene. Henger ogsaa litt uspesifiserte dyr her, men uten hud og haar er det litt vrient aa finne ut hva de var. Vi holder oss til godkjente Rough Guide-restauranter. Rough guide er bibelen vaar og vi hadde vaert hjelpesloese uten<3
Haaper alle har det bra der hjemme! Setter alltid pris paa artige kommentarer^^ Naa skal vi ut i sol og varme igjen og bruke svimlende 15 kroner paa lunsj. Namnam!
Taj Mahal og Togtur nr. 1
Valentines Day tilbragte vi paa den mest romantiske maaten possible: paa Taj Mahal. Ord kan ikke beskrive, og bilder vil aldri vise, hvor fantastisk Taj Mahal faktisk er. Camilla ble maalloes og Cathrine ogsaa, til tross for at hun jo har vaert der en gang foer. Helt fantastisk vakkert, storslaatt og selvfoelgelig romantisk. Tenk aa bygge noe slikt for aa minne den man elsket! Vi betalte jo selvoelgelig blodpris for aa komem inn. Indere betaler 15 rupi, vi betaler 750. Ran! Men det var faktisk verdt de hundre kronene. Anbefales!
Etterpaa dro vi for aa se Agra Fort, og det var stort og flott. Vi loket rundt der saa lenge vi gadd, vi maatte strekke ut tiden for toget vaart gikk sent paa kvelden. Deretter dro vi til en bokhandel for aa stocke opp med boeker til de lange togturene vi skal begi oss ut paa om ikke saa lenge. Enlighten Yourself og Know your future var vanlige titler, og vi kommer forhaapentligvis hjem mye klokere og med meningen med livet klart foran oss. Ja.
Etterpaa dro vi til en dagligvarehandel og bunkret opp (skammelig nok) med Pringles. Det smaker saa utrolig godt her nede, dere aner ikke! Vi har ogsaa faatt tak i haarfarge saa vi kan slippe aa bli gradvis mer blondiner. Yey! Vi fant ogsaa ut at vaar eksteskapsdekkhistorie var full av hull da den ble satt paa proeve i en soelvbutikk. Den maa forbedres drastisk! HEre goes: Vi er 23 aar, mennene vaare jobbe ri Dehli, skal vaere der et halvt aar omtrent, vi reiser bare et par uker, de jobber i Hydro, vi er uvitende og uinteressert til hva de gjoer der. Hvis noen har noen fine detaljforslag er de hjertelig velkomne. Vaare ektemenn skal selvfoelgelig faa komme med forslag ogsaa, haha.
Saa satt vi da og ventet paa tiden vi skulle dra til togstasjonen, men sjaafoeren vaar dukket ikke opp paa det angitte tidspunktet. Dette gjorde oss mildere stresset, ikke nok med at det var en 45 min kjoeretur til stasjonen, men sekkene vaare laa i bilen. Sjakktrekk, vi vet. Vi ringte som gaerne, og til slutt kom han, en halvtime forsinket og begynte aa kjoere oss til stasjonen, men til feil stasjon. Da han til slutt skjoente hvilken stasjon vi skulle til, fikk han panikk og kjoerte som an galing mellom elefanter, bryllupsseremonier, trailere og kameler og vi kom frem ti minutter foer toget vaart skulle gaa. Pust. Det viste seg jo selvfoelgelig at toget var over en time forsinket (det er naa jeg skulle ha kommet med en "dette er jo tross alt India" kommentar, men NSB imponerer ikke saa veldig de heller ...) Vi kom oss til slutt paa riktig tog, etter litt naerkontakt med dueskitt og rotter, og la oss i vaare senger og sovnet.
Aa sove paa toget gikk veldig bra, minner faktisk litt om boelger og Camilla var veldig fornoeyd. Vaaknet i 6tiden, og saa paa det flotte taakelandskapet utenfor. En og en halv time etter skjemaet kom vi frem ti Varanasi, Indias visstnok helligste by. Det var mye bedre enn forventet! vi hadde egentlig gruet oss litt til denne byen og sett for oss noe mye skitnere, men det er foreloepig fint her, og vi er storfornoeyde. Frokost har vi faatt i osss og greier, etter en noksaa intens auto-Rickshaw tur (sitat fra sjaafoeren: Driving in Varanasi is like in videogame, no rules). Fantastisk trygt, jaddda. Vi kom oss da frem! Snart er rommet vaart klart, og her er det billig! Vi betaler 20 kroner for dobbeltrommet vaart per natt, 10 kroner per pers! Og uten personlig sjaafoer er budsjettet vaart endelig oppe aa kjoere igjen, saa vi er riiiike!
Naa i dag blir det mest soving og avslapping, ogsaa faar vi se om vi faar til en tur paa Ganges i mrogen tidlig i en liten baat. Uansett har vi tre dager her til vi skla dra, og siden vi enda ikke har faatt ordnet togbillettene fra Bhubaneshwar saa er vel det kanskje paa tide.
Vi har det bra, det er sol og vi har matlyst. Hurra! Her i Varanasi kan vi kanskje klare aa finne Sauma, drikken Cathrine saa paa et BBCprogram om India som vi enda ikke har klart aa finne som visstnok er veldig hellig (maa ikek forveksles med opium-te og hasjmilkshake som er veldig vanlig her men som vi holder oss langt unna).
Rock on der hjemme i snoeen, da dere:D
Etterpaa dro vi for aa se Agra Fort, og det var stort og flott. Vi loket rundt der saa lenge vi gadd, vi maatte strekke ut tiden for toget vaart gikk sent paa kvelden. Deretter dro vi til en bokhandel for aa stocke opp med boeker til de lange togturene vi skal begi oss ut paa om ikke saa lenge. Enlighten Yourself og Know your future var vanlige titler, og vi kommer forhaapentligvis hjem mye klokere og med meningen med livet klart foran oss. Ja.
Etterpaa dro vi til en dagligvarehandel og bunkret opp (skammelig nok) med Pringles. Det smaker saa utrolig godt her nede, dere aner ikke! Vi har ogsaa faatt tak i haarfarge saa vi kan slippe aa bli gradvis mer blondiner. Yey! Vi fant ogsaa ut at vaar eksteskapsdekkhistorie var full av hull da den ble satt paa proeve i en soelvbutikk. Den maa forbedres drastisk! HEre goes: Vi er 23 aar, mennene vaare jobbe ri Dehli, skal vaere der et halvt aar omtrent, vi reiser bare et par uker, de jobber i Hydro, vi er uvitende og uinteressert til hva de gjoer der. Hvis noen har noen fine detaljforslag er de hjertelig velkomne. Vaare ektemenn skal selvfoelgelig faa komme med forslag ogsaa, haha.
Saa satt vi da og ventet paa tiden vi skulle dra til togstasjonen, men sjaafoeren vaar dukket ikke opp paa det angitte tidspunktet. Dette gjorde oss mildere stresset, ikke nok med at det var en 45 min kjoeretur til stasjonen, men sekkene vaare laa i bilen. Sjakktrekk, vi vet. Vi ringte som gaerne, og til slutt kom han, en halvtime forsinket og begynte aa kjoere oss til stasjonen, men til feil stasjon. Da han til slutt skjoente hvilken stasjon vi skulle til, fikk han panikk og kjoerte som an galing mellom elefanter, bryllupsseremonier, trailere og kameler og vi kom frem ti minutter foer toget vaart skulle gaa. Pust. Det viste seg jo selvfoelgelig at toget var over en time forsinket (det er naa jeg skulle ha kommet med en "dette er jo tross alt India" kommentar, men NSB imponerer ikke saa veldig de heller ...) Vi kom oss til slutt paa riktig tog, etter litt naerkontakt med dueskitt og rotter, og la oss i vaare senger og sovnet.
Aa sove paa toget gikk veldig bra, minner faktisk litt om boelger og Camilla var veldig fornoeyd. Vaaknet i 6tiden, og saa paa det flotte taakelandskapet utenfor. En og en halv time etter skjemaet kom vi frem ti Varanasi, Indias visstnok helligste by. Det var mye bedre enn forventet! vi hadde egentlig gruet oss litt til denne byen og sett for oss noe mye skitnere, men det er foreloepig fint her, og vi er storfornoeyde. Frokost har vi faatt i osss og greier, etter en noksaa intens auto-Rickshaw tur (sitat fra sjaafoeren: Driving in Varanasi is like in videogame, no rules). Fantastisk trygt, jaddda. Vi kom oss da frem! Snart er rommet vaart klart, og her er det billig! Vi betaler 20 kroner for dobbeltrommet vaart per natt, 10 kroner per pers! Og uten personlig sjaafoer er budsjettet vaart endelig oppe aa kjoere igjen, saa vi er riiiike!
Naa i dag blir det mest soving og avslapping, ogsaa faar vi se om vi faar til en tur paa Ganges i mrogen tidlig i en liten baat. Uansett har vi tre dager her til vi skla dra, og siden vi enda ikke har faatt ordnet togbillettene fra Bhubaneshwar saa er vel det kanskje paa tide.
Vi har det bra, det er sol og vi har matlyst. Hurra! Her i Varanasi kan vi kanskje klare aa finne Sauma, drikken Cathrine saa paa et BBCprogram om India som vi enda ikke har klart aa finne som visstnok er veldig hellig (maa ikek forveksles med opium-te og hasjmilkshake som er veldig vanlig her men som vi holder oss langt unna).
Rock on der hjemme i snoeen, da dere:D
Jaipur og Agra
Jaa, en dag til i Jaipur bl ebrukt paa postkontoret. Vi kom da det aapnt for aa slipp koe, og det klarte vi. Vi skulle nemlig sende hjem litt unoedig bagasje: mainly klaer, men noen souvrnirer ogsaa. Dette eer ingen enkel prosess i India! Foerst maatte alt som skulle sendes gaa igjennom. Alt var hldigvis rent og noenlunde brettet. Saa maatte en speesiell fyr pakkee alt sammen inn i plast, sy en pose i bomullsastoff, putte alt inne i denne posn, sy den sammen og feste tollapp paa. Dette tok ca 20 minutter per pakke. Saa ble adreessen skrevet utenpaa med sprittusj, og vi maatte tstille oss i ny koe for aa faa veid og frankrt og btalt pakkene. 6.5 kg hvr. Yes. Kostet rundt 150 kronr, noe vvi synees var ganske dyrt, men tatt i betraktning vektn saa overlever vi nok. Deilig aa faa litt plass i ryggsekkene igjn.
Saa dro vi og kjoepte kinobilletter paa indias mest fancy kino, Raj Mandir. Vi skulle se skrekkfilmen Raaz. Kinosalen var gigantisk, vi hadde chille seter som kunn elenes bakovre og satt paa de beste plassene, Diamond Box. 15 kr billetten. Score. Indisk skreekkfilm er noe for seg selv. Det er liksom noe naar det plutselig brytes ut i sang llr det midt i en skumeml scene kommre "Interval" opp med store bokstaver saa alle kan faa kjoept mer brus og popcorn foer filmen starter igjen. Den varte i tre timer. Camilla var skrekkslagen og satt for det meste med hodet under teppet sitt mens Cathrine forklarte hva som skjedde. Det er skummlt selv om man ikke skjoenner hva de sier, tenk! Men de gode vant da til slutt, spoiler til alle dere som hadde planlagt aa se den.
Vi dro tilbake, spiste litt og tok en tidlig kveld, men ikke foer vi hadde tatt en ordentlig, god, gammeldags pi-kvld paa hotellrommet med bra musikk (Tom Lehrer) og vannpipa Parvati. Hurrah!
I dag dro vi til Agra, byen med det fantastiske Taj Mahal. Paa veien hit saa vi masse ville papegoeyer! Hvor kult er ikk det, liksom! Groenne og gul eog roede og alt mulig, og de satt paa lyktestolpene og stromledningene som noen andre eksotiske duer. Awesome. Vi saa ogsaa en hund som spiste tarmene til en ku. Yess da. India er kaos. I morgen skal vi se (om igjen for Cathrines del) Agra Fort og Taj Mahal. Saa vender vi snnutene mot Varanasi, Indias helligste by. I morgen er det en maaned til Camilla har bursdag! Weee!
Saa dro vi og kjoepte kinobilletter paa indias mest fancy kino, Raj Mandir. Vi skulle se skrekkfilmen Raaz. Kinosalen var gigantisk, vi hadde chille seter som kunn elenes bakovre og satt paa de beste plassene, Diamond Box. 15 kr billetten. Score. Indisk skreekkfilm er noe for seg selv. Det er liksom noe naar det plutselig brytes ut i sang llr det midt i en skumeml scene kommre "Interval" opp med store bokstaver saa alle kan faa kjoept mer brus og popcorn foer filmen starter igjen. Den varte i tre timer. Camilla var skrekkslagen og satt for det meste med hodet under teppet sitt mens Cathrine forklarte hva som skjedde. Det er skummlt selv om man ikke skjoenner hva de sier, tenk! Men de gode vant da til slutt, spoiler til alle dere som hadde planlagt aa se den.
Vi dro tilbake, spiste litt og tok en tidlig kveld, men ikke foer vi hadde tatt en ordentlig, god, gammeldags pi-kvld paa hotellrommet med bra musikk (Tom Lehrer) og vannpipa Parvati. Hurrah!
I dag dro vi til Agra, byen med det fantastiske Taj Mahal. Paa veien hit saa vi masse ville papegoeyer! Hvor kult er ikk det, liksom! Groenne og gul eog roede og alt mulig, og de satt paa lyktestolpene og stromledningene som noen andre eksotiske duer. Awesome. Vi saa ogsaa en hund som spiste tarmene til en ku. Yess da. India er kaos. I morgen skal vi se (om igjen for Cathrines del) Agra Fort og Taj Mahal. Saa vender vi snnutene mot Varanasi, Indias helligste by. I morgen er det en maaned til Camilla har bursdag! Weee!
On the road og Jaipur
Naa har vi ankommet Jaipur. Her er det braakete og eksosete og ikke helt chill. Vi gleder oss til aa komme litt ut til mindre byer, Udaipur var mye koseligere! I dag var vi og besoekte Apetempelet, boplass til rundt 5000 apekatter med roede rumper. De var kjempesoete og vi tok masse bilder, men det tar hundre aar aa laste opp bilder saa dere faar nesten vente til vi kommr hjem. I tempelet ble vi tatt med av en prest til et hellig sted bortgjemt bak mange ganger og doerer, og her ble vi velsignet i lyset av en lampe sm visstnok skal ha blitt holdt brennende i over fire hundre aar. Wow. Vi var ogsaa paa et fort og red elefant, men vi satt i kurv og gikk i koe, saa ikke veldig goey. Betalte dessuten blodpris, det var mye morsommere aa gaa ned i koe sammen med alle elefantene.
I gaar, paa veien hit, kom vi som en av de foerste bilene til en doedsulykke. Det var helt grusomt. India er ett av landene i verden med hoeyest ulykkestall i trafikken, saa vi har ve vaert heldige som ikke har sett noe foer naa. Allikevel er det umulig aa vaere forberedt paa noe slikt. Vi er veldig glade for at vi har en sjaafoer som kjoerer trygt og smart.
Vi blir en dag til i Jaipur, og saa drar vi til Agra der vi skal ta toget til Varanasi fra. Det blir deilig aa ta toget. Naa skal vi bestille videre togbilletter til Chennai og slikt, slik at vi slipper aa sitte i tre dager paa kuvognen. Hurra for planlegging.
Tenker paa dere der hjemme:)
I gaar, paa veien hit, kom vi som en av de foerste bilene til en doedsulykke. Det var helt grusomt. India er ett av landene i verden med hoeyest ulykkestall i trafikken, saa vi har ve vaert heldige som ikke har sett noe foer naa. Allikevel er det umulig aa vaere forberedt paa noe slikt. Vi er veldig glade for at vi har en sjaafoer som kjoerer trygt og smart.
Vi blir en dag til i Jaipur, og saa drar vi til Agra der vi skal ta toget til Varanasi fra. Det blir deilig aa ta toget. Naa skal vi bestille videre togbilletter til Chennai og slikt, slik at vi slipper aa sitte i tre dager paa kuvognen. Hurra for planlegging.
Tenker paa dere der hjemme:)
Udaipur
Hei alle forfrosne istapper!
Naa er vi da altsaa i byen Udaipur. Den var ikek like romantisk som den skulle vaere, men utrolig koselig! I gaar spiste vi en deilig middag paa deling : foerste Tikka Masalaen i India! Namnam, bedre enn i Norge! Overraskende nok ... Vi kom ogsaa i snakk med en anne backpacker som var eher med soennen sin, og hun gav oss utrolig mange gode raad. Vi har derfor giftet oss, kjoept fine soelvgifteringer og greier, mennene vaare bor i Dehli. Bare saa dere vet det. Take that, plagsomme indiske slaskemenn! Ingenting er som en god hvit loegn.
I dag spiste vi en god frokost foer vi labbet ut i byen. Vi hadde bestemt oss for aa bli lest i hendene, og som sagt saa gjort. Det var utrolig interresant! Det stemte utrolig godt. Og til alles informasjon, saa skal vi visstnok vaere sammen med Geir og Jonas hele livene vaare og faa henholdsvis tre og to barn. Yes. Det negative i livene vaare er at Camilla skal faa magesaar og Cathrine et doedt barn. Not so nice. No funnies! Vi faar se om dette stemmer, da. Spennende i hvert fall.
Vi har ogsaa brukt opp mye av vaare oppsparte midler paa soelv. Ja, nettopp. Soelv her er billig, og vi klarte selvfoelgelig aa faa det til supahspecialprice, yey! 3 kroner grammet, score! Flotte armbaand med filigransarbeid, we are looking soo good! Paa armene i hvert fall. Ellers er vi litt smaaslappe etter sykdom og sol, men naa er begge oppegaaende og i dag spiste vi en hel middagsrett hver! Suppe, but still ...
I kveld var vi paa en danseforestilling med tradisjonell dans fra Rajasthan. Det var kjempespennende, en av dansene var med en krukke ild paa hodet, en annen kvinne hadde ti leirkrukker oppaa hverandre oppaa hodet sitt mens hun sanset oppaa et lokk hun lagde lyd med! Helt sinnsykt. Don`t try this at home ...
Vi har ogsaa blitt dekorert med Hennafarge paa hendene, det er kjempefint! I morgen drar vi videre til Jaipur, den rosa byen. Laaang biltur (11 timer. Oslo - Soerlandet blir aldri det samme)! Det er vi en dag foer vi stikker til Agra, smetter innom Taj Mahal og hopper paa toget til Varanasi, verdens helligste by. Vi gleder oss! Saa skal vi til Bhubaneswar og besoeke Manisha, Cathrines indiske venninne.
Vi har endt opp med aa kjoepe saa mye at vi skal sende hjem en del ting fra Jaipur. Great. Typisk oss. Men soelvet skal vi nok ha med oss, toer ikke sende det i posten. Sier jo litt om hvor mye vi kjoepte for, kremt. I hvert fall er alt kjempesupert her nede, det er saa koselig aa hoere fra dere hjemme i snoen, haha.
Jodphur og veien til Udaipur
Heisann alle sammen! Saa koselig aa hoere fra dere! Hoeres ut som om Norge er rene actionfilmen, haha. Litt oppdateringer:
Vi tok en dag til i Jodphur. Vi begynte, etter vaar faste frokostspising (med veldig skuffende forkost, ikke fikk vi indisk og arme riddere er tydeligvis ikk edet samme syd for ekvator. Gawd.), med aa gaa innover i byen, vi maatte jo finne ut hvorfor den ble kalt Den Blaa. Det var en utrolig koselig by. Vi kom inn i boligstroek med bare hyggelige, smilende menensker, forbi markeder med folk som ikke maste og overalt var det bare kos egentlig. Noen av husene var blaamalte, men ikke mange. Vi endte opp med aa kjoepe hver vaar sari i de fargerike Rajasthanfargene, Cathrines roed og groenn, Camillas rosa og blaa. Vi fikk til og med skreddersykk the undergarments, yey! Anyways, til slutt kom vi litt innover mot midten av gamlebyen, og bestemte oss for aa ta en tuktuk (hvordan forklare for de uinvidde? Motorsykkelpaahengsmotorholderpaaaafallefrahverandredrosje?) opp til det beroemte fortet. Som sagt saa gjort. Vi gikk det siste stykket oppover i fortet som er omgjort til et museum i dag, og rundt en sving og ut paa en kant fikk vi plutselig utsyn over hele byen. Da skjoente vi hvorfor den hadde faatt navnet sitt. Hele den fantastiske byen under oss var blaamalt, men ofte bare takene eller andreetasjen, saa det var ikke rart vi ikke hadde sett det fra bakken. Det sies at det begynte med at den hoeyeste kasten, brahminene, blandet Indigo i husmalingen for aa holde insekt ute, men saa ble det mer allment, og naa er neste hele byen blaa. Et vakkert syn.
Etterpaa dro vi til et gammelt tempel/gravplassomraade der vi ble heftig beglodd av de lokale, muligens for vaare indiske og halvindiske outfits. De smilte da i hvert fall, saa da faar det vaere greit :D Glor vi like mye paa turister i Norge?
Saa satte vi kursen for Udaipur, visstnok Indias vakreste og mest romantiske by. Foreloepig har vi bare sett groenske og soeppel i den visstnok veldig skjoenne innsjoen, men vi faar gi det litt tid og gaa litt rundt, kanskje vi ogsaa blir bergtatt.
Paa veien til byen stoppet vi paa et tempel vi ikke helt vet hva heter, men sjaafoerene vaar sa det var veldig gammelt, og det var helt utrolig flott! Det var laget av marmor og hadde de flotteste utskjaeringer, og vi ble velsignet av en prest derinne, selvfoelgelig mot at vi gav en liten donasjon til tempelet. Her var det vakter overalt, for det var ulovlig aaa ta bilder av buddhastatuene. De hadde floeyter, saa det ble blaast hver gang noen naermet seg med linsen. Vi ble heldigvis ikek blaast altfor mye paa, i hvert fall ikke etter vi skjoente hva det ikke var lov aa ta bilder av.
India er et helt fantastisk land, men trolig ikke landet en foerst skal reise til om en aldri har reist foer. Forskjellene fra Norge er enorme. Det er for det foerste lyd OVERALT, det er aldri stille, bortsett fra i oerkenen (kun avbrutt av litt kamelsnoefting). Det er et salig trafikkaos, trafikkregler foelges ikke, det tok en god stund foer Camilla innsaa at det var venstrekjoering, for de kjoerer like mye paa begge sider, og det er kuer OVERALT! Tror alle egentlig er ganske lei alle kuene. De ble jo gjort hellige for ca 100 siden paa grunn av en hungersnoed i India, og man trengte melk og silkt. Siden har de bare blitt en pest og en plage, ingen kan drepe dem og man risikerer aa bli drept selv hvis man ved et uhell kjoerer paa dem. De, paa sin side, bryr seg ikke det doeyt om all tutingen og hoingen, men staar stille og bedagelig til de finner det for godt aa flytte paa seg. Og vi, vi venter.
Maten her er interessant. I dag var foerste gang vi spiste kjoett siden vi kom hit, og det det vr bare kylling. Vi kommer sikkert ikke til aa rulle inn i Kina, for foreloepig toer vi ikke smake pa alle de frityrstekte godsakeene paa gatehjoernene. Snaaaart. Maa bare bli litt mer vant til bakteriefloraen. Begge to har vaert ganske slappe de siste dagene, og litt syke, men er paa bedringens vei naa. Det er utrolig varmt her, og vi maa passe veldig paa aa drikke nok vann. Savner norsk kranvann. Gjoer klar en flaske til flyplassen!
Ellers maa man krangle seg til det meste her, for ingen vil ta oss med til steder som ikke betaler dem comission, altsaa litt ekstra for at de tok oss med. Man maa bare vaere litt streng, saa ordner det seg, og vi kan faktisk vaere litt strenge! Mot andre i hvert fall. Vaart loefte om aa ikke kjoepe noe foer vi kom tilbak til Dehli og kunne sende hjem, har gaatt rett i vasken. Sekkene vaare er TUNGE, saa snart faar vi vel sende noe vekk. Hva skal vi med to ulltepper og to sarier hver, liksom? Haaploese, er vi!
Grunnen er kanskje at det er saa sinnsykt billig her. Vi holder oss fint paa budsjettet vaart, hotell betaler vi 60 kroner, altsaa 30 kroner per pers per natt AT MOST. Mat er rundt 50 kroner dagen og resten blir soergelig nok for ryggene vaare brukt paa fine basaargreier. Heldigvis har vi kjoept tigerbalsammassasjeolje, saa vi skal nok overleve. Saa ogsaa at det var en massoer rett nedenfor motellet, fristende.
Nye oppdateringer kommer snart! Send oss gjerne mail og kommenter her, kjempegoey aa hoere hva som skjer hjemme. Mia og Marianne, Jonas og Geir, tenker paa dere hele tiden<3
Vi tok en dag til i Jodphur. Vi begynte, etter vaar faste frokostspising (med veldig skuffende forkost, ikke fikk vi indisk og arme riddere er tydeligvis ikk edet samme syd for ekvator. Gawd.), med aa gaa innover i byen, vi maatte jo finne ut hvorfor den ble kalt Den Blaa. Det var en utrolig koselig by. Vi kom inn i boligstroek med bare hyggelige, smilende menensker, forbi markeder med folk som ikke maste og overalt var det bare kos egentlig. Noen av husene var blaamalte, men ikke mange. Vi endte opp med aa kjoepe hver vaar sari i de fargerike Rajasthanfargene, Cathrines roed og groenn, Camillas rosa og blaa. Vi fikk til og med skreddersykk the undergarments, yey! Anyways, til slutt kom vi litt innover mot midten av gamlebyen, og bestemte oss for aa ta en tuktuk (hvordan forklare for de uinvidde? Motorsykkelpaahengsmotorholderpaaaafallefrahverandredrosje?) opp til det beroemte fortet. Som sagt saa gjort. Vi gikk det siste stykket oppover i fortet som er omgjort til et museum i dag, og rundt en sving og ut paa en kant fikk vi plutselig utsyn over hele byen. Da skjoente vi hvorfor den hadde faatt navnet sitt. Hele den fantastiske byen under oss var blaamalt, men ofte bare takene eller andreetasjen, saa det var ikke rart vi ikke hadde sett det fra bakken. Det sies at det begynte med at den hoeyeste kasten, brahminene, blandet Indigo i husmalingen for aa holde insekt ute, men saa ble det mer allment, og naa er neste hele byen blaa. Et vakkert syn.
Etterpaa dro vi til et gammelt tempel/gravplassomraade der vi ble heftig beglodd av de lokale, muligens for vaare indiske og halvindiske outfits. De smilte da i hvert fall, saa da faar det vaere greit :D Glor vi like mye paa turister i Norge?
Saa satte vi kursen for Udaipur, visstnok Indias vakreste og mest romantiske by. Foreloepig har vi bare sett groenske og soeppel i den visstnok veldig skjoenne innsjoen, men vi faar gi det litt tid og gaa litt rundt, kanskje vi ogsaa blir bergtatt.
Paa veien til byen stoppet vi paa et tempel vi ikke helt vet hva heter, men sjaafoerene vaar sa det var veldig gammelt, og det var helt utrolig flott! Det var laget av marmor og hadde de flotteste utskjaeringer, og vi ble velsignet av en prest derinne, selvfoelgelig mot at vi gav en liten donasjon til tempelet. Her var det vakter overalt, for det var ulovlig aaa ta bilder av buddhastatuene. De hadde floeyter, saa det ble blaast hver gang noen naermet seg med linsen. Vi ble heldigvis ikek blaast altfor mye paa, i hvert fall ikke etter vi skjoente hva det ikke var lov aa ta bilder av.
India er et helt fantastisk land, men trolig ikke landet en foerst skal reise til om en aldri har reist foer. Forskjellene fra Norge er enorme. Det er for det foerste lyd OVERALT, det er aldri stille, bortsett fra i oerkenen (kun avbrutt av litt kamelsnoefting). Det er et salig trafikkaos, trafikkregler foelges ikke, det tok en god stund foer Camilla innsaa at det var venstrekjoering, for de kjoerer like mye paa begge sider, og det er kuer OVERALT! Tror alle egentlig er ganske lei alle kuene. De ble jo gjort hellige for ca 100 siden paa grunn av en hungersnoed i India, og man trengte melk og silkt. Siden har de bare blitt en pest og en plage, ingen kan drepe dem og man risikerer aa bli drept selv hvis man ved et uhell kjoerer paa dem. De, paa sin side, bryr seg ikke det doeyt om all tutingen og hoingen, men staar stille og bedagelig til de finner det for godt aa flytte paa seg. Og vi, vi venter.
Maten her er interessant. I dag var foerste gang vi spiste kjoett siden vi kom hit, og det det vr bare kylling. Vi kommer sikkert ikke til aa rulle inn i Kina, for foreloepig toer vi ikke smake pa alle de frityrstekte godsakeene paa gatehjoernene. Snaaaart. Maa bare bli litt mer vant til bakteriefloraen. Begge to har vaert ganske slappe de siste dagene, og litt syke, men er paa bedringens vei naa. Det er utrolig varmt her, og vi maa passe veldig paa aa drikke nok vann. Savner norsk kranvann. Gjoer klar en flaske til flyplassen!
Ellers maa man krangle seg til det meste her, for ingen vil ta oss med til steder som ikke betaler dem comission, altsaa litt ekstra for at de tok oss med. Man maa bare vaere litt streng, saa ordner det seg, og vi kan faktisk vaere litt strenge! Mot andre i hvert fall. Vaart loefte om aa ikke kjoepe noe foer vi kom tilbak til Dehli og kunne sende hjem, har gaatt rett i vasken. Sekkene vaare er TUNGE, saa snart faar vi vel sende noe vekk. Hva skal vi med to ulltepper og to sarier hver, liksom? Haaploese, er vi!
Grunnen er kanskje at det er saa sinnsykt billig her. Vi holder oss fint paa budsjettet vaart, hotell betaler vi 60 kroner, altsaa 30 kroner per pers per natt AT MOST. Mat er rundt 50 kroner dagen og resten blir soergelig nok for ryggene vaare brukt paa fine basaargreier. Heldigvis har vi kjoept tigerbalsammassasjeolje, saa vi skal nok overleve. Saa ogsaa at det var en massoer rett nedenfor motellet, fristende.
Nye oppdateringer kommer snart! Send oss gjerne mail og kommenter her, kjempegoey aa hoere hva som skjer hjemme. Mia og Marianne, Jonas og Geir, tenker paa dere hele tiden<3
Dehli og Bikaner
Hei alle sammen der hjemme i minus 15 grader! Naa sitter vi i byen Jodphur, den blaa byen. De foerste fem dagene her i India har vaert helt utrolige!
Vi landet paa flyplassen sent paa kvelden og tok en drosje inn til sentrum. Etter mye kjoering gjennom tvilsomme omraader, stopp paa tvilsomme bensinstasjoner og mye tuting paa kuer kom vi da frem til motellet vaart, selv om det viste seg i ettertid at det var feil motell vi hadde sjekket inn paa. Vi sovnet til lyden av hundeslosskamper paa gaten.
Dagen etter stod vi opp klokka sju om morgenen (ja, faktisk!) og tok oss en spasertur for aa finne frokost. Det vi fant var en hjelpsom inder som tok oss et sted der vi spiste oss mette for 7 kroner, for siden aa invitere oss til sin fantastike butikk. Haha, den har vi aldri hoert foer. Senere dro vi til et turistkontor og endte opp med aa leie en bil for aa reise rundt i Rajastan, som ikke er levelig senere mot sommeren (optil 45 grader). Da slipper vi sene kvelder paa togstasjoner og i bakgater, hurra!
Senere den dagen dro vi til det gamle markedet og tok en ellevill tur med en sykkeldrosje gjennom de trange bakgatene. Det er helt utrolig at trafikken fungerer her! Vi var sikre paa at vi skulle kraesje annethvert sekund, men vi overlevde da og endte selvfoelgelig opp med aa bli omringet av andre sykkelsjaafoerer naar vi ikke ville betale tiobbel pris. Heldigvis kom vi oss una bare med aa betale femdobbel pris. 7 og en halv krone for en times fantastisk opplevelse er vel levelig.
Resten av dagen gikk med tli desperat jakt paa vannpipe som ikke er saa vanlig her allikevel. Vi fant det til slutt, og var inne paa hotellromet foer moerket falt. Der satt vi og hoerte paa lytder utenfra, moeing, tuting, eksotisk musikk, menneskesnakk og hundebjeff maa man bare bli vant til saa fort som mulig.
Etter to dager dro vi, med vaar leide bil, med retning Rajastan. Foerste by vi skulle til var Bikaner, og selv om det visstnok bare skulle ta 6 timer i bil, var turen over 11 timer lang. Med bare tre dopauser! HEldgvis var utsikten fenomenal. Etterhvert som vi kjoerte ble landskapet toerrere og toerrere, og kvinnenes sarier mer og mer fargerike. Rosa, limegroenn og oransj er helt vanlige klesfarger her, og en fantastisk kontrast til det grelle oerkenlandskapet. Og en annen fargerikskapning var det ogsaa her: ville paafugler! Camilla hadde egentlig ikke tenkt paa at disse fantes andre steder enn i dyreparker og palasser og er veldig fascinert.
Etter en fantastisk solnedgang (det saa virklig ut som om Gud saa ned paa oss) og litt nattekjoering kom vi frem og fant det lille motellet vi skulle til, drevet av en urtolig soet familie. Her var det nydelig, helt annerledes enn i Dehli! Vi forelsket oss i rommet vaart og bestemte oss for aa bli en dag til, og denne dgaen skulle vi tilbringe med kameler!
Tidlig neste morgen stod vi opp og dro ut med en jeep inn i oerkenen. Foerst dro vi til stedet alle doede dyr fra byene blir fraktet til, og tok fantastiske bilder av oerner, gribber og alskens gluypske dyr. Hele bakken her var full av plastposer og vi skjoente ikke hvorfor foer guiden vaar forklarte at disse kom fra dyremager. Det er nok ikke saa mye mat i byene, saa de spiser det meste.
Etterpaa dro vi til en avsideliggende landsby med leirhytter (som holdt varmen ute utrolig godt!) og kvinner med de vakreste smykker og sarier. Vi fikk ta saa mange bilder vi ville, gled dere! Det var en helt utrolig opplevelse, for denne landsbyen var uroert av turisme og bymentalitet. Vakkert!
Saa var tiden kommet for aa sette oss paa kamelryggen og traske inn i oerkenen. Cahtrine fikk ri ganske mye for seg selv, mens Camillas vaaryre kamel maatte holdes fast saa den ikke skulle loepe bort og starte familie med naermeste hunnkamel. Jadda. Vi red gjennom det nydelige oerkenlandskapet og fikk riktig foelelsen av aa vaere i en karavane paa vei mot ukjente land. Da vi slo leir for natten tente vi baal og ble laget flott mat til, foer vi saa solnedgangn og saa paa stjernene mens vi satt og diskuterte den indiske kulturen med den unge guiden paa vaar egen alder. Fantastisk opplevelse!
Kameler er forresten utrolig kule dyr, og for de uinnvidde bjeffer de faktisk. Vaar fascinasjon fr eksotiske dyr har foert til art Camilla tar med en kamel hjem og Cathrne en elefant. Gjoer plass :D
I morgen skal vil loke rundt i Jodphur, og saa gaar turen videre til Udaipur og Jaipur foer vi skal ta toget fra Agra til Varanasi den 12 og videre derfra til Bhubaneswar den 17. OG etter det tar vi oss der stien foerer oss!
Haaper alle har det bra der hjemme. Vi tenker paa dere og er kjempeglad i dere! Vaer naa forsiktige og ikke gaa ut etter moerkets frembrudd!
Vi landet paa flyplassen sent paa kvelden og tok en drosje inn til sentrum. Etter mye kjoering gjennom tvilsomme omraader, stopp paa tvilsomme bensinstasjoner og mye tuting paa kuer kom vi da frem til motellet vaart, selv om det viste seg i ettertid at det var feil motell vi hadde sjekket inn paa. Vi sovnet til lyden av hundeslosskamper paa gaten.
Dagen etter stod vi opp klokka sju om morgenen (ja, faktisk!) og tok oss en spasertur for aa finne frokost. Det vi fant var en hjelpsom inder som tok oss et sted der vi spiste oss mette for 7 kroner, for siden aa invitere oss til sin fantastike butikk. Haha, den har vi aldri hoert foer. Senere dro vi til et turistkontor og endte opp med aa leie en bil for aa reise rundt i Rajastan, som ikke er levelig senere mot sommeren (optil 45 grader). Da slipper vi sene kvelder paa togstasjoner og i bakgater, hurra!
Senere den dagen dro vi til det gamle markedet og tok en ellevill tur med en sykkeldrosje gjennom de trange bakgatene. Det er helt utrolig at trafikken fungerer her! Vi var sikre paa at vi skulle kraesje annethvert sekund, men vi overlevde da og endte selvfoelgelig opp med aa bli omringet av andre sykkelsjaafoerer naar vi ikke ville betale tiobbel pris. Heldigvis kom vi oss una bare med aa betale femdobbel pris. 7 og en halv krone for en times fantastisk opplevelse er vel levelig.
Resten av dagen gikk med tli desperat jakt paa vannpipe som ikke er saa vanlig her allikevel. Vi fant det til slutt, og var inne paa hotellromet foer moerket falt. Der satt vi og hoerte paa lytder utenfra, moeing, tuting, eksotisk musikk, menneskesnakk og hundebjeff maa man bare bli vant til saa fort som mulig.
Etter to dager dro vi, med vaar leide bil, med retning Rajastan. Foerste by vi skulle til var Bikaner, og selv om det visstnok bare skulle ta 6 timer i bil, var turen over 11 timer lang. Med bare tre dopauser! HEldgvis var utsikten fenomenal. Etterhvert som vi kjoerte ble landskapet toerrere og toerrere, og kvinnenes sarier mer og mer fargerike. Rosa, limegroenn og oransj er helt vanlige klesfarger her, og en fantastisk kontrast til det grelle oerkenlandskapet. Og en annen fargerikskapning var det ogsaa her: ville paafugler! Camilla hadde egentlig ikke tenkt paa at disse fantes andre steder enn i dyreparker og palasser og er veldig fascinert.
Etter en fantastisk solnedgang (det saa virklig ut som om Gud saa ned paa oss) og litt nattekjoering kom vi frem og fant det lille motellet vi skulle til, drevet av en urtolig soet familie. Her var det nydelig, helt annerledes enn i Dehli! Vi forelsket oss i rommet vaart og bestemte oss for aa bli en dag til, og denne dgaen skulle vi tilbringe med kameler!
Tidlig neste morgen stod vi opp og dro ut med en jeep inn i oerkenen. Foerst dro vi til stedet alle doede dyr fra byene blir fraktet til, og tok fantastiske bilder av oerner, gribber og alskens gluypske dyr. Hele bakken her var full av plastposer og vi skjoente ikke hvorfor foer guiden vaar forklarte at disse kom fra dyremager. Det er nok ikke saa mye mat i byene, saa de spiser det meste.
Etterpaa dro vi til en avsideliggende landsby med leirhytter (som holdt varmen ute utrolig godt!) og kvinner med de vakreste smykker og sarier. Vi fikk ta saa mange bilder vi ville, gled dere! Det var en helt utrolig opplevelse, for denne landsbyen var uroert av turisme og bymentalitet. Vakkert!
Saa var tiden kommet for aa sette oss paa kamelryggen og traske inn i oerkenen. Cahtrine fikk ri ganske mye for seg selv, mens Camillas vaaryre kamel maatte holdes fast saa den ikke skulle loepe bort og starte familie med naermeste hunnkamel. Jadda. Vi red gjennom det nydelige oerkenlandskapet og fikk riktig foelelsen av aa vaere i en karavane paa vei mot ukjente land. Da vi slo leir for natten tente vi baal og ble laget flott mat til, foer vi saa solnedgangn og saa paa stjernene mens vi satt og diskuterte den indiske kulturen med den unge guiden paa vaar egen alder. Fantastisk opplevelse!
Kameler er forresten utrolig kule dyr, og for de uinnvidde bjeffer de faktisk. Vaar fascinasjon fr eksotiske dyr har foert til art Camilla tar med en kamel hjem og Cathrne en elefant. Gjoer plass :D
I morgen skal vil loke rundt i Jodphur, og saa gaar turen videre til Udaipur og Jaipur foer vi skal ta toget fra Agra til Varanasi den 12 og videre derfra til Bhubaneswar den 17. OG etter det tar vi oss der stien foerer oss!
Haaper alle har det bra der hjemme. Vi tenker paa dere og er kjempeglad i dere! Vaer naa forsiktige og ikke gaa ut etter moerkets frembrudd!
Subscribe to:
Posts (Atom)