Den Kinesiske Mur

Vi startet tidlig på dagen for å komme oss ut til muren - det er mellom 1 og 3 timers busstur, litt avhengig av hvilket sted du drar til. Vi (og en i klassen og hennes kjære) hadde leid en bil med sjåfør (meget praktisk) som kjørte oss til og fra og ventet på oss der mens vi klatret.

Turen opp dit tok en og en halv time, også gikk vi et par trappetrinn for å komme opp til selve muren. Men kunne ta taubane også, men hallo - man er da vikinger! Muren her var annerledes enn der jeg var sist, med mormora. For det første var det mye færre folk, noe som også kanskje hadde noe med at vi kom så tidlig, men det så også ut til at det var ganske nylig restaurert, så det å gå på den var en drøm. Været var helt nydelig, sol og blå himmel, og vi gikk et stykke bortover muren, kranglet med selgere om vannpris og funderte over hvor lang tid det hadde tatt å fullføre byggeprosjektet.

Etter en stund begynte tiden å nærme seg for å gå nedover igjen, så da tok likegodt Jonas seg en løpetur opp det bratteste trappestykket - en ganske vanvittig prestasjon for de som vet hvor bratte og evig-lange slike trapper kan være. Lykkelig, solbrent og svett kom han tilbake, og kan herved for resten av livet skryte av at han har løpt opp det Kinesiske Mur.

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

Photobucket

No comments:

Post a Comment