The first days

Vi vaaknet neste dag - lykkelige innpakket i den fantastiske oppfinnelsen DYNE som vi hadde klart aa dele meget soesterlig om natten. Etter en frokost paa det utrolig koselig guesthouset vi bort paa (Sim's Cozy Garden Hostel, anbefales herved VELDIG til alle som skal til Chengdu), tok vi oss en tur ut i den store vide verden. Det foerste som slo oss var hvor utrolig faa mennesker det var her. Vi gikk bortover gatene, og det var ingen som sendte oss stygge blikk og ingen som ropte og maste bortsett fra the occasional "laowai" som betyr noe slikt som "old whitey" og er litt mer soett og koselig enn ubehagelig. Vi saa ogsaa et utrolig nydelig gammelt kinesisk ektepar som sikkert bare var halvparten saa hoey som vi var, og sikkert 3-4 ganger saa gamle, og de gikk og leide hender. Noe av det soeteste vi har sett. Alle kineserne vi har moett har vaert glade og smilende, spesielt naar vi drar frem Phrasebooken vaar fra Lonely Planet og peker febrilsk paa tegnene for "hvor mye koster det" eller "det er ALT for mye!".

Vi kom etterhvert inn i et markedsomraade, foerst blant frukt (ferske epler og de beste bananene vi noensinne har smakt i hele vaare liv), deretter kjoett (diverse uidentifiserte klumper som hang og slang og det vi troor var lever og nyrer og annet snadder liggende i boetter. Vi er ikke sikre paa om vi saa hund eller ikke, det er ikke greit aa vite). Vi var innom fjaerkremarkedet (noe levende, men de fleste plukkede og med beina i vaeret og innvollene i en boette), saa skilpadder som svoemte runt i boetter klare for aa bli suppe (men vi turte ikke aa naerme oss - det var de skilpaddene som er ulovlige i Norge, muligens paa grunn av deres evige trang til aa bite alt som kommer i deres vei), nuddeldelen av markedet (der nudlene laa i svaere hoeystakker) og klesdelen. Paa grunn av den ufattelige kulden Kina har vist oss (herlighet, sikkert bare 25-30 grader! Vi holder paa aa daue) kjoepte vi oss en genser hver og fikk varmen i oss i et av de mange, kjente te-husene Sichuan har aa by paa. Ekte, fersk, kinesisk groenn te - Camilla var i himmelen.

Kjoepte ogsaa ferske dumplings (nam!) og tangvaarrull (namnam!), og den lokale isen som var interessant. Ingen av oss har (enda, bank i skjermen) blitt daarlige i magen, saa vi haaper jo det varer. Etter aa ha loket rundt paa markedet en stund, og sittet og sett paa de mange kjempesmaa hudnene som loeper rundt her (vi har ikke sett en normal-stoerrelse hund her enda, bare ovnsroer og minivoffser) og ser hysterisk morsomme ut, dro vi tilbake til hotellet og ladet opp for kvelden. Det var da vi oppdaget at de har et eget vaskeomraade her, med VASKEMASKINER! Klaerne vaare skal bli rene, for foerste gang paa to maaneder. Hoerte dere lykkehvinene vaare der hjemme?

Om kvelden bestemte vi oss til aa dra til en hotpotrestaurant, hotpot being the speciality of Sichuan. Vi fant faktisk frem (etter foerst aa ha faatt en lapp med kinesiske tegn og saa faktisk klart aa finne en som viste seg aa vaere stengt), og satte oss ned og maatte omtrent mime hva slags kjoett og groennsaker vi ville ha (proev aa mime potet. There you go.), men fikk da til slutt alt paa bordet foran oss. Hotpot er akkurat som fondue, men med saa mye chili at pinsessene aldri hadde smakt noe saa hot i hele sine liv. Camilla, som klarte aa puste inn litt chilisaus (sjakktrekk), klarte ikke aa puste paa et par minutter foer det gikk over, og begge hadde taarer i oeynene og hostet og proevde panisk aa faa tak i vann, men neida, det HADDE de ikke ... Note to selves: naar kelneren spoer om du skal ha spicy eller ikke, si nei. I hvert fall i Sichuan. Men utrolig godt var det, altsaa.

Vi gikk tilbake og saa hvor vakker byen var i moerket - neonlys overalt og STILLE, helt utrolig. Og vi maatte hindre oss selv i aa automatisk sette opp marsjtempo fordi det var moerkt - vi gikk rolig tilbake, fikk ikke ett stygt blikk og ble ikke klaadd paa en eneste gang. Vi foelte oss fullstendig trygge, en foelelse sist gang foelt hjemme i gode gamle Norge. Lykke!

Vi sovnet trygt i vaare myke senger, og dagen etter tok vi det egentlig bare med ro, for Cathrine har igjen blitt syk av den onde Airconditionen paa tog og fly. Men vi koste oss vi, med film og dyne (guesthouset har eet gigantisk filmbibliotek og vi har tv og dvdspiller paa rommet) og kaker vi hadde kjoept fra en nearby butikk (kake med sukker, ikke sukker med kake som i India. Nam!). Ogsaa planla vi litt mer paa resten av turen, da. Vi skulle jo originalt til Songpan og ri hester i fjellet, men paa grunn av mer Tibet-troebbel (som vi ikek vet noe om fordi det ikke informeres om slike banaliteter i Kina ...) kan vi ikke det foer den 15. Derfor drar vi foerst til Emei Shan, et av de fredete "natural heritage" fjellomraadene og skal gaa rundt der i tre dager og se templer og skoger og fjell. Det gleder vi oss utrolig mye til, sev om det der sies aa vaere enda kaldere. Faar forhaapentligvis dratt til Songpan etter det, og saa drar vi soerover til de store, mystiske bambusskogene. Kina er kult!

Dagen i dag brukte vi paa aa handle inn ullgensere og proeve aa finne stilongs i det gigantiske markedet der alt annet enn mat selges. Her er det egne haarspennebutikker (Camilla kjoepte rosa, gule, groenne og blaa), egne skolissebutikker (alle regnbuens farger, favoritten er selvfoelgelig purpol! <3), undertoeysbutikker (men det tok hundre aar aa finne en som solgte truser som passet noe annet enn smaabarnshofter (les: Kinesere)), jakkebutikker (vi har naa to sett med ull) og alt mulig annet man noensinne kan forestille seg.Hoyeydepunktet var da Cathrine skulle proeve aa kjoepe papirlamper til hjemkomstfesten og mannen ikke helt skjoente hvordan han skulle vise hvor mye det kostet og vi ikke helt skjoente hvordan vi skulle spoerre om andre typer. Det som ikke staar i Phrasebooken finnes ikke i vaar verden. Det endte da med, etter en masse hysterisk morsom gestikulering og peking og miming, at vi fant en pakke og gav ham penger som tydeligvis var nok. Score!

I kveld skal vi paa Sichuan-opera, den er faktisk verdenskjent, saa det gleder vi oss veldig til! I morgen drar vi (tror vi) til Emei Shan, om vi ikke blir en dag til for aa bli ordentlig friske og faa tak i de siste varme klaerne (ja, godt dere, dere. Grumf. Og vi som sendte hjem ullundertoeyet). Uansett er det nye eventyr snart (som ikke det er eventyr nok aa proeve aa kjoepe nuddelsuppe. Proev aa mime "nuddel" ... Haha!) og pinsessene digger Kina saa langt selv om de ikke forstaar noenting av det noen sier og alle kineserne tydeligvis tror at vi forstaar kinesisk. Oh, well, Camilla will be back - og innsee hvor ufattelig godt vi ble lurt denne gangen ...

2 comments:

  1. Er ikke lett å kommunisere når man hverken har samme språk eller skrift. Men dere blir nok vant med det og. Fint at dere føler dere tryggere i Kina. Det er godt å høre. Jeg følger med dere her på bloggen
    Klemmer

    ReplyDelete
  2. Så gøy! jeg skal prøve å finne ut hva den gode kinesiske retten jeg spiste heter på kinesisk. På norsk er det tørrstekte biffstrimler eller noe, og det smaker himmelsk! sikkert bedre i kina også! kooos dere videre<3 :D hilsen Loooooooooola, lo lo lo lo loooola

    ReplyDelete