Raspberry Revolver: Dalian

Vi skulle nemlig til Dalian den kvelden, med tog. Etter å ha tatt t-banen til stasjonen og kommet oss på toget, som var utrolig fint (slår indiske OG norske ned i støvlene!), sovnet vi ganske fort. Vi ankom Dalian stasjon halv 8 morgenen etter og brukte litt tid på å finne en taxi - tommelfingerregelen er vel å ikke ta taxi rett fra flyplass/togstasjon fordi det er der alle lurendreierne står og venter på et lett bytte. Etter endel stress og en tur innom en tvilsom taxi, fant vi endelig en decent en som tok oss til hotellet vårt.

Vi bor på et veldig fint hotell, og fikk i oss litt mat før vi satte oss i en taxi og bad sjåføren ta oss til sjøen. Etter en halvtimes taxitur var vi der - men “badebyen” Dalian var litt skuffende. Kanskje kinesere har litt andre badekrav enn oss (stranden var full av søppel over og under vann), for selv om stranden var fin nok (jeg fant masse fine skjell som jeg skal lage armbånd av!), så var den ikke badbar. Vi fant dette fort ut etter en liten vassetur.

Nå skal det sies at Dalian for noen måneder siden var rammet av et veldig oljeutslipp, og dette er noe som man ikke slipper unna på kun noen måneder. Død fisk lå langs strandkanten, og man kunne se mørke flekker i vannet med konsentrert olje. Etterhvert som vannet steg ble alt dekket av oljet - havet var svart. Det er noe av det merkeligste jeg har sett, og rett og slett helt feil. Hav skal ikke være svart og giftig, det skal være blått og turkist og flytende og gjennomsiktig og vakkert!

Etter litt vassing dro vi tilbake til hotellet, sov litt og gikk litt gatelangs, der vi fant masse små “restauranter”, griller med grillspyd og krakker og kasser rundt der folk satt og koste seg. Vi kjøpte blekksprut og kylling og tok en tidlig kveld. Neste dag ble Jonas syk. Igjen. Forkjølelsen slo til for fullt (sikkert fra tog-airconditionen, den evige fiende), og han ble liggende i senga hele dagen. På kvelden klarte han å karre seg opp så vi kunne dra og spise middag, og vi fant et sted der man hadde sin egen lille grill på sitt eget bord - faktisk en svær jerngryte som ble fylt med kull og fikk en rist oppå seg - og vi spiste kjøtt og reker og andre herligheter, dyppet i den lokale okseblod-sausen. Namnam!

De neste dagene gjorde vi ikke egentlig så mye. Det var deilig å komme seg litt bort fra Beijing og slappe helt av, og vi spiste masse god mat. Den ene dagen dro vi på en litt dyrere restaurant og spiste det beste måltidet jeg noensinne har smakt, forskjellige skjell i en chilisaus som smakte helt vidunderlig. Turen hadde vært verdt det om det var det eneste vi hadde gjort mens vi var der! Helt utsøkt, selv om det kanskje ble en smule for mye chili for stakkars Jonas, som brukte papirlommetørklene flittig. Men som han selv sier, øvelse gjør mester, også i chilispising! (Noe jeg også ble fortalt da vi senere spiste sjøkreps og han skulle lære meg hvordan man spiste de på slotts-måten - jeg har lært å line de spiste hodene perfekt opp ved siden av hverandre og skjule gørret i midten!)

Den siste dagen regnet det, og vi ble lurt mer enn en gang av sure innbyggere, så det var egentlig greit å komme oss av gårde. Tog skulle vi ta tilbake også, denne gangen ikke like luksuriøst som til, der vi hadde delt en lukket kupé med to andre, men veldig fint for det, selv om jeg må innrømme at jeg savner de indiske chai-geitene som kom med sukkermelk med en teskje te oppi. Men her var da i hvert fall vinduene klare, og om man ikke fikk sove kunne man i hvert fall se på alle lysene utenfor fra byene vi passerte.

Vel hjemme i Beijing i dag morges ble vi møtt av regn, men det var egentlig litt deilig å ikke komme rett tilbake til hetebølgen. I kveld blir det karaoke, en del av den kinesiske kultur som absolutt må oppleves og som nok sent vil glemmes!